Advarer mot videre fullmakter

I etterkant av de blodige angrepene mot konsertlokalet Bataclan og en rekke andre steder i Paris fredag for to uker siden har det både på nasjonalt nivå og på EU-nivået oppstått et politisk ønske om å gi nasjonale sikkerhetstjenester videre fullmakter, for bedre å gjøre dem i stand til å beskytte befolkningen. Et av forslagene som ble drøftet under et møte mellom EUs justisministre sist fredag, i tillegg til beslutningen om å stramme inn på reisefriheten innad i Schengen-området, var et gammelt forslag om å systematisere innsamlingen av passasjerdata over hele Europa, for å motvirke strømmen av europeiske ungdommer som reiser fra europeiske byer til Syria og Irak. Etter møtet konkluderte ministrene med at man bør få fortgang i diskusjonene om direktivet.

- Jeg opplever at dette forslaget hører hjemme i samme kategori som datalagringsdirektivet, i den forstand at det legger opp til en veldig masseregistrering. Denne masseregistreringen er vanskelig å forene med EUs charter for generelle rettigheter, mener den profilerte menneskerettighetsadvokaten Jon Wessel-Aas.

Han frykter at Paris-terroren skal bli startskuddet for en prosess der grunnleggende rettigheter blir innskrenket, og at antiterrormyndigheter skal få et større spillerom enn det de allerede har i dag. Det var dette man så i etterkant av terrorangrepene både i Madrid og i London i 2005, advarer han.

- Datalagringsdirektivet ble hamret gjennom etter en mangelfull prosess i etterkant av London-bombene. Man har tidligere hatt store kontroverser når det gjelder innsamling av passasjerdata, og sånn sett er det nok ikke tilfeldig at forslaget nå løftes, sier han.

Skeptisk til unntakstilstand

Etter angrepene varslet Frankrikes president Francois Hollande at han ville gå til parlamentet med et lovforslag som ville utvide unntakstilstanden til tre måneder. Med andre ord ligger mye til rette for at de reglene som vanligvis regulerer det franske rettsvesenet til dels kan tilsidesettes i de neste månedene. Wessel-Aas er tydelig på at det i noen tilfeller kan være legitimt med en unntakstilstand, men er skeptisk til varigheten på denne.

- Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen sier at en unntakstilstand bare kan rettferdiggjøres om statens liv er i fare. Dette kravet har tidligere blitt tolket svært strengt, og jeg tviler på om den terrortrusselen som Frankrike nå opplever er så akutt og forbigående som man tidligere har forutsatt at den skal være, sier han.

Han viser til at kravene for disse unntakstilstandene av nødvendighet har blitt tolket svært strengt tidligere, og advarer mot konsekvensene av at slike unntakssituasjoner trekkes for langt.

- Vi har sett eksempler tidligere på at slike unntakstilstander kan utnyttes på mange ulike måter. Uten sammenligning for øvrig har vel Robert Mugabe langt på vei innført en slags permanent unntakstilstand, som brukes som begrunnelse for alt fra å innskrenke pressefriheten til å fjerne stemmeretten.

Mener fullmaktene er vide nok

Også her hjemme er det flere som ønsker seg videre fullmakter for Politiets Sikkerhetstjeneste og andre sikkerhetstjenester. Det bør man være forsiktig med, mener Wessel-Aas.

- De fullmaktene som finnes i dag gir nesten carte blanche til å overvåke de man vil, når man vil. Det eneste som stopper er i realiteten ressursene. Det typiske når politikere argumenterer for stadig videre fullmakter er at de egentlig ikke vet hvor vide de vi har i dag faktisk er, mener menneskerettighetsadvokaten.