8 makrotrender for 2015

Et internasjonalt trendselskap i København, Kjaer Global, har gjennom analysen «Global trend Snapshots 2015+» identifisert åtte såkalte makrotrender som i det kommende året og litt til vil prege vårt samfunnsliv, næringsliv og ikke minst den enkelte av oss:

1) Selvovervåking
Helse i real time + selvsentrering

Over hele verden etterlyser forbrukerne stadig mer intelligente, personlige løsninger. Såkalt «smart living» gir bedrifter og myndigheter mulighet til konstant dialog og kunnskapsutveksling med den enkelte bruker. Særlig innen helse og livsstil er digital selvbetjening i sterk vekst. Allerede i dag finnes det 40 000 helse-apper, og det totale markedet for såkalt mHelse (mobile helsetjenester) er verdsatt til mer enn 11 500 milliarder dollar. Ved å få tilgang til data i sanntid og selv måle fore eksempel puls og pust eller kaloriinntak og effekt av trening, banes det vei for nye forretningsmodeller, hvor produkter og tjenester retter seg mot den enkeltes vaner, behov og atferd. For eksempel har Apple utviklet en helt ny brukerplattform som samler informasjon om den enkeltes forbruk av medisiner, matvaner, sunnhet, trening og velvære. Også innen pleie og omsorgstjenester kan slik selvovervåking gi en mer effektiv omsorg og mulighet for at for eksempel eldre kan bo lenger hjemme. 

2) Sirkulær økonomi
Grønn vekst + bærekraft

Vi forbruker 26 ganger mer i dag enn vi gjorde for 150 år siden. Det skaper et sterkt behov for å øke bevisstheten om bærekraft: I dag er det bare 28 prosent. av befolkningen, som vet hva ord som «bærekraftig», «miljøvennlig» og «grønn» egentlig bety, og bare 44 prosent stoler på at store, kjente virksomheter overholder sine  grønne mål. Sirkulær økonomi er drevet frem av visjonen om å maksimere ressursbruken og minimere avfall, og har vunnet terreng de siste årene, og ventes å spre seg ytterligere i årene som kommer. Poenget er at for å kunne gå inn for økt vekst, må den være grønn og bærekraftig.

3) Samarbeidskultur
Deleøkonomi + sosial verdi

Mens det 20. århundre handlet om eierskap, handler det det 21. århundre om tilgang. Internasjonale suksesser som boligutleie-ordningen Airbnb og bildelingstjenesten Zipcar vitner om fremveksten av en ny delingsøkonomi som endrer måten vi forbruker, arbeider, reiser og lærer på. Deling, mobilitet og nettverk blir den nye normen. Blant annet har Sør-Koreas hovedstad Seoul erklært seg selv som «verdens første offisielle delingsøkonomi» og nå bruker byens myndigheter delingskulturen offensivt for å takle forvaltningsmessige og sosiale problemer.

4) «Betaprenørskap»
Innovasjon + girl-power

Beta-tenkning har spredt seg som ild i tørt gress, og er ikke lenger forbeholdt programvareutviklere i det åpne kildekode-miljøet. Det er i ferd med å skapes et helt nytt økosystem for innovasjon, der forretningsideer kan testes, forbedres og skaleres opp raskt med lave kostnader og lav risiko. Ledende i denne utviklingen finner vi en generasjon av iherdige og uavhengige «betaprenører». Noen jobber for seg selv eller i små team, andre er ansatt i store selskaper. Og da et flertall av dagens universitets- og høyskolestudenter er kvinner, vil det også føre til at en stor del av de fremtidige entreprenørene – eller betaprenørene – også vil være kvinner.

5) Livslang læring
Utvidet virkelighet + dypere læring

Overalt i verden er tradisjonell videregående utdanning under press. De teknologiske løsningene baner vei for nye læringskonstellasjoner og undervisningsmetoder, som digitale kurs eller online forelesninger. Det er ikke de ordinære utdanningsinstitusjonene leder an i utviklingen, men studenter som etterspør nytenking  i undervisningen. Teknologi gjør også kunnskap og undervisning tilgjengelig for større grupper i samfunnet. De populære TED-foredragene, hvor folk holder korte foredrag om interessante temaer, er et konkret eksempel på en ny læringsplattform, både når det gjelder form, kontekst og den perioden av våre liv vi søker etter læring.

6) Kapitalisme med samvittighet
Sosial kapital + samfunn

En rekke undersøkelser viser at virksomheter med etikken i orden utkonkurrerer «uetiske» selskaper i det lange løp. De sterkeste forretningsmodellene er i dag drevet av historien om en samvittighetsfull kapitalisme der du både tjener penger og skaper positive verdier for samfunnet. Et selskaps bevissthet om sitt samfunnsansvar er viktig for merkevaren, kulturen og prestasjonene. Nesten to av tre personer i arbeidslivet foretrekker å jobbe for en organisasjon som gjør en positiv forskjell.

7) Radikal åpenhet
Brobygging + samarbeid

Den globale bevegelsen for informasjonsfrihet vokser med eksplosiv kraft. Det påvirker hele samfunnet – som hvem vi samhandler og dele informasjon med, hvordan vi gjør forretninger og hvem vi velger som våre ledere. Ifølge en global undersøkelse av nesten 100 000 mennesker i 30 land, mener 65 prosent at transparent og ærlig forretningspraksis er en nøkkel til tillit. Og halvparten sier de vil ikke anbefale selskapet de jobber for til andre. I dag kan ikke denne type informasjon holdes innenfor den enkeltes personlige nettverk, men kommer alltid ut til en mye bredere krets. Et selskaps omdømme blir derfor svært avgjørende som kapital. Og fremtidige vinnerorganisasjoner er de som makter å omfavne verdiene av åpenhet og samarbeid.

8) Meningsfulle virksomheter
Hensikt + inspirert handling

De såkalte «millennials» – de som er født på 1980-tallet og senere – er godt i gang med å erobre arbeidsmarkedet. De har høye forventninger og sterke meninger om hvilken type arbeidsplass de ønsker å være en del av. De søker seg mot organisasjoner med et klart definert formål. Det handler ikke om å gi penger til veldedighet, men om de underliggende forretningsprinsippene det jobbes etter er positive for selskapet og samfunnet rundt. Positive prinsipper og verdier vil være avgjørende for å tiltrekke en seg den nye generasjonen av høyt utdannede og ambisiøse medarbeidere.

Den unge (født i 1973…) amerikanske forfatteren, kommentatoren og «ledelsesguruen» Simon Sinek sier det nokså klart, selv om han låner ganske grovt fra en noe eldre herremann og kjent lederskikkelse:

«Hvis du ansette folk bare fordi de kan gjøre en jobb, så vil de jobbe for pengene. Men hvis du ansetter folk som tro på det samme som du tror på, vil de jobbe for deg med blod og svette og tårer».