Oslo eksploderte i gledesrus 8. mai 1945, da det var klart at andre verdenskrig og den tyske okkupasjonen var over.
NTB-scanpix.
70 år siden jubeldagen i 1945
Nyheten om frigjøringen tikket ut på NTBs linje alt om kvelden 7. mai 1945, der budskapet var «Vår kamp er kronet med seier. Norge er atter fritt».
Først dagen etter undertegnet generalfeltmarskalk Wilhelm Keitel, som var øverstkommanderende for tyske styrker, en betingelsesløs kapitulasjon i Berlin.
Gledesscenene som fulgte i Norge og andre okkuperte land, lar seg knapt beskrive.
I Øst-Finnmark hadde folk riktignok kunnet puste fritt helt siden oktober året før. Etter harde kamper på sovjetisk jord, trakk tyskerne seg tilbake over grensen ved Kirkenes i oktober 1944. De ble forfulgt av sovjetiske soldater, som frigjorde Finnmark og drev tyskerne videre sørover.
Kransenedleggelser
70 år etter Tysklands kapitulasjon og frigjøringen, blir dagen markert over hele landet. Hovedmarkeringen blir på Akershus festning i Oslo, der kong Harald legger ned krans og holder tale ved Nasjonalmonumentet kl. 16.
Statsminister Erna Solberg skal også holde tale på Akershus og flankeres av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og kulturminister Thorhild Widvey.
Utenriksminister Børge Brende deltar under markeringen ved Krigsseilermonumentet på Bygdøy, og i Universitetets aula blir det holdt minnekonsert for nazismens ofre.
Kronprinsen til Bergen
Kronprins Haakon leder an under markeringen i Bergen, der han skal legge ned krans ved Shetlands-Larsens brygge, der næringsminister Monica Mæland også er til stede.
Flere andre statsråder deltar på tilsvarende markeringer landet rundt, for å minnes krigens falne og hylle de over 100.000 nordmennene som i årene siden har deltatt i utenlandsoperasjoner for Norge.
Krigsseilerne
I Trondheim skal dagen markeres både ved Krigsseilermonumentet, Kristiansten festning og i Nidarosdomen, før olje- og energiminister Tord Lien runder det hele av i Domkirkegården.
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson er på plass ved Forsvarets veteransenter på Kongsberg, der han blant annet skal legge ned krans ved UNIFIL-monumentet, mens kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen deltar under markeringen på Rjukan i hjemfylket Telemark.
Nord-Norge
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner er på plass i Bodø, mens fiskeriminister Elisabeth Aspaker deltar under markeringen i Narvik.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie markerer dagen i Tromsø, mens miljøvernminister Tine Sundtoft er i Troms, der hun skal innom både Sørreisa, Setermoen, Bardufoss og Finnsnes.
Minnes og hylles
Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne er på plass i Vatneleiren i Sandnes, mens samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen deltar under seremonier både i Åmot i Østerdalen og på Elverum. På Jørstadmoen i Lillehammer er Europaminister Vidar Helgesen på plass.
Foruten statsrådene holdes det markeringer i en rekke kommuner landet over, der krigshelter hylles og frigjøringen markeres med ulike tilstelninger.
Ved Asker Kirke skal det legges ned blomster ved graven til Max Manus, og dagen skal også markeres ved den gamle fangeleiren på Grini i Oslo.
De 100.000 russiske krigsfangene som satt i nærmere 500 leire i Norge skal også minnes flere steder, og det samme skal de 72 mennene fra Telavåg som ble sendt til Sachsenhausen konsentrasjonsleir der 31 av dem døde.
Frigjøringen av Norge i mai 1945. En enhet fra Hjemmestyrkene, under ledelse av Terje Rollem,overtar Akershus Festning fra den tyske kommandanten og hans adjutant 11.mai 1945. (NTB-scanipx)
Krigen i Norge i kortform
- 9. april 1940 angrep tyske tropper Norge. Kampene varte til 10. juni da de norske styrkene kapitulerte etter at de allierte styrkene som var kommet Norge til unnsetning, var trukket tilbake.
- Kongen og regjeringen gikk i eksil i Storbritannia. Den tyske okkupasjonen varte fram til 8. mai 1945.
- 10.262 norske statsborgere ble drept som følge av krigen, 9.379 menn og 883 kvinner: Det var 3.638 sjømenn, 2.091 motstandsmenn, 2.000 soldater, 1.340 fanger i tyske konsentrasjonsleirer, 1.770 sivile, 689 frontkjempere i tysk uniform på østfronten, 670 jøder, 366 henrettet av tyskerne, 130 fanger i norske fengsler og konsentrasjonsleirer, 93 på flukt til England og 65 nazister likvidert av norsk motstandsbevegelse.
- Utenlandske statsborgere ble ikke registrert, og norske myndigheter har aldri utarbeidet statistikk over utenlandske borgere som ble drept i Norge under krigen. Krigsgravtjenesten i kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har identifisert drøyt 30. 000 graver etter utenlandske statsborgere: Om lag 15.500 sovjetiske og 2.839 jugoslaviske krigsfanger døde i leirer i Norge. Det ble etter krigen registrert 11.500 tyske krigsgraver.
- 40.000 nordmenn satt i tysk fangenskap, mens over 50.000 flyktet fra landet, de aller fleste til Sverige.
(Kilde: Store norske leksikon, SSB)
