Mange av ofrene for terrorangrepet opplever at helsehjelpen de fikk var god og tilstrekkelig, men ikke alle. Helsevesenet må fortsette å lære av det som ikke fungerte, og det er en prosess som stadig pågår, er budskapet i Helsedirektoratets sluttrapport.
Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
22. juli-rapport advarer mot for store forventninger til helsehjelp
Direktoratet er nå ferdige med sluttrapporten om helsetjenestenes oppfølging etter 22. juli. Helsevesenet står i dag bedre rustet til å håndtere en alvorlig hendelse enn før terrorangrepene, lyder konklusjonen.
– Mange av dem som ble rammet, mener at de fikk god hjelp. Noen sliter fortsatt med å mestre hverdagen, og det er forståelig. Vi må lære av dem som opplevde at hjelpen ikke strakk til, sier divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet til NTB.
Variasjon
Helsedirektoratet påpeker at det har vært for stor variasjon i kompetansenivået i kommunene og i omfanget av hjelpen til de berørte. Samtidig er det grunn til å tro at noen sliter med problemer som ikke lar seg løse av bedre helse- og omsorgstjenester.
– Det kan også ha oppstått for store forventninger til effekten av helsehjelp. Ved senere kriser bør myndighetene og helsetjenestene forklare tydeligere hva slags hjelp de berørte vil få og hvilke resultater de kan forvente, heter det i rapporten.
Lie påpeker at man i større grad har tatt i bruk de regionale kompetansesentrene for vold og traumatisk stress for å bøte på ulikhetene.
Vilje til læring
Evne og vilje til å lære av erfaringene trekkes fram som en nøkkelårsak til forbedring innen helsevesenet og kommunene. Hvor god beredskapen er, kan man ikke vite før det skjer en ny stor hendelse.
– Terrortrusselen sommeren 2014 lærte oss at helsetjenesten kontinuerlig må være årvåken og forberedt på nye utfordringer. Helsetjenestens viktigste suksessfaktor i beredskapssituasjoner er ikke enkelttiltakene som er omtalt i rapporten, men at helsepersonell er dedikert, handlekraftig og vant med store og små krevende situasjoner i hverdagen, sier direktøren.
Noen forbedringsområder
Støttegruppa for 22. juli-hendelsene har pekt på noen områder som kunne vært håndtert bedre:
- Noen som takket nei til hjelp i første omgang, fikk ikke tilbud på nytt senere.
- Det har vært vanskelig å få spesialisthelsetjenesten og kommunene til å forstå at mange har hatt behov for langsiktig hjelp.
- Samarbeidet på tvers av sektorer fungerte ikke alltid godt nok. Særlig i forbindelse med at unge flyttet for å ta utdanning og manglet tilbud på sitt nye bosted.
- Psykolog eller psykiater har ikke vært tilgjengelig for alle berørte.
Tiltak gjennomført
Lie sier kommunene har lagt vekt på å styrke kommunikasjonen, slik at folk ikke faller gjennom når de flytter til et nytt sted.
– Samtidig er det en balansegang. Noen ganger kan det være greit å gi slipp fordi den berørte selv tenker: Dette mestrer jeg. Men andre ganger kan det være grunn til å holde litt ekstra oppmerksomhet om det går bra også når det har gått noe tid, sier han.
I tillegg er det satt i gang en tilskuddsordning for å få ansatt flere psykologer i kommunene.
Etter Gjørv-kommisjonens rapport ble det satt i gang en hel rekke forbedringstiltak. De spenner over en rekke områder, som psykososial oppfølging, teknisk infrastruktur, planverk og akuttmedisinsk fagutvikling.
Ifølge rapporten er så godt som alle tiltakene enten gjennomført, pågående eller igangsatt. Rapporten overleveres mandag til Helse- og omsorgsdepartementet.
I helgen skrev VG at Støttegruppa etter 22. juli-hendelsene ber Helsedepartementet gjennomføre en nasjonal kartlegging av hvordan kommunene brukte 22. juli-midlene. De ønsker også at de berørte brukerne blir spurt om tilbudet de har mottatt. (©NTB)
