100 pantemillioner til Røde Kors

I mars kunne pantelotterifadder Olav Thon overrekke en symbolsk sjekk på 100 millioner kroner til Sven Mollekleiv i Røde Kors. Det tilsvarte beløpet lotteriet har skapt av verdier til Røde Kors siden oppstarten i 2008.

– Dette er en suksesshistorie vi er stolte av, sier daglig leder Gaute Langdal i Pantelotteriet til Handelsbladet.

Utfordret av Dørum

Idéen til et pantelotteri kom etter at spilleautomatbransjen ble kalt inn til møte med daværende justisminister Odd Einar Dørum i 1999. Han utfordret bransjen til å utvikle pengespill som ikke skapte spilleavhengighet.

– I ettertid utformet konsulent Jan Olav Ryfletten et dokument som inneholdt ordene «pant» og «lotteri». Det var ikke et forslag til et pantelotteri, men de to ordene ble koblet sammen, og det ga oss en idé, forteller Langdal.

Veien frem til å etablere et pantelotteri skulle  imidlertid vise seg å være mye lenger enn noen hadde forestilt seg.

– Pantelotteriet hadde aldri blitt noe av uten Olav Thon. Vi trodde dette ville være en grei og kurant sak, men vi måtte gjennom 7 år, tre regjeringer og seks statsråder før vi endelig fikk tillatelse til å starte opp. Vi brukte mye tid og ressurser, men Olav mistet aldri troen på prosjektet, forteller Langdal.

Over 2000 automater

I dag står 2080 panteautomater fra Tomra med Pantelotteri-knapp ute i butikk. Automatene er knyttet til postnummer, slik at de 400 lokallagene til Røde Kors får inntekter fra sine lokalbutikker.

– 50 prosent av utbetalingene fra Pantelotteriet går til lokallagene, mens resten er frie midler til Røde Kors sentralt. I fjor fikk Røde Kors utbetalt 27 millioner kroner, og vi kommer til å passere 30 millioner i år, sier Gaute Langdal, som opplever at stadig flere butikker ønsker seg Pantelotteriet.

– Vi har jo lagt opp dette slik at også butikkene får en del av inntektene, så dette er vinn-vinn både for kjøpmennene og Røde Kors, sier Langdal.

Trygt spill

– Noe av det fineste ved Pantelotteriet, bortsett fra at det gir inntekter til Røde Kors, er at det er et helt trygt pengespill. Ingen blir avhengige av å pante flasker. Vi ser ellers at den typiske kunden trykker på lotteriknappen for deler av panten, og så tar de resten selv, sier Langdal.

– I enkelte andre land har de en donasjonsknapp på panteautomaten. Er det viktig for folk at de kan vinne noe?

– Ja, uten tvil. Donasjonsknappene genererer veldig lite inntekter, mens Pantelotteriet har en høy deltagerandel. Folk vil gjerne ha noe igjen, og her får de muligheten til å vinne gjennom en forholdsvis lav innsats. Samtidig synes folk at det er mer ålreit å tape innsatsen når de vet at pengene går til en god sak, fastslår lotterisjefen.

Røde Kors på eiersiden

Frem til nylig har Pantelotteriet vært eid av Olav Thon Gruppen, men nå har Røde Kors sluppet til på eiersiden.

– Vi syntes samarbeidet med Røde Kors har fungert så godt, og ettersom vi gjerne ønsker at dette også skal være deres prosjekt, inviterte vi dem inn på eiersiden. Vi synes det er naturlig at de får være med å bestemme over en så viktig inntektskilde, sier Gaute Langdal.

I skrivende stund har inntektene til Røde Kors fra Pantelotteriet passert 108 millioner kroner. Samtidig er det utbetalt nærmere to millioner store og små pengepremier.