Svensk næringslivstopp: – Økte forskjeller et gode

Publisert: 21. oktober 2014 kl 08.37
Oppdatert: 21. oktober 2014 kl 10.19

Det er i en artikkel i Dagens Næringsliv i dag at Jens Spendrup, styreleder for den svenske næringslivsorganisasjonen Svenskt Näringsliv, kaster en brannfakkel i den svenske debatten. Han mener at løsningen på fattigdomsproblematikken, og å få flere i jobb, både hjemme og ute er å øke forskjellene. 

– Absolutt. De siste 30 årene er fattigdommen halvert i verden, fordi man har innført markedsøkonomi. Så det er ikke gjennom å minske skillene at man har gjort verden rikere, men gjennom å tillate mennesker å beholde så mye som mulig av det de skaper. En inder som går fra sult til å få flere måltider om dagen bryr seg ikke om forskjellene til de rike. Det som teller for han er å få måltider på bordet, slår Spendrup fast overfor avisen.

Vil belønne etter produktivitet

Spendrup mener den beste løsningen er å belønne arbeidstakere etter produktivitet.

– Hvis du kan få en erfaren rørlegger i markedet som kan installere fire toaletter per dag, og så har du et ungt menneske fra skolen som kanskje bare klarer ett toalett per dag, da må ikke lønnsforskjellen være så liten. Da velger du den erfarne rørleggeren. Vi må ikke prise ut innvandrere og ungdommer fra markedet, sier han.

Han advarer også den rødgrønne nyvalgte regjeringen mot å sette opp igjen skattene, noe han mener vil ramme næringslivet.

– Flere arbeidsgivere gir flere arbeid og skaper mer skatteinntekter. Så enkelt er det. Man bør spørre seg hvordan man kan øke inntektsskattene. I blant kan det være gjennom å senke skatten og få flere i arbeid.

Saken fortsetter under annonsen

Får liten støtte

Hos den nytiltrådte utenriksministeren Margot Wallström møter imidlertid Spendrups tanker om lønnsforskjellene liten forståelse.

– Inntektsulikhetene har vokst mer i Sverige enn i noe annet OECD-land. Det er veldig stor forskjell på de barna som kommer fra familier der man har råd til hockeyutstyr og de som ikke har det. Det er bra politikk å skatte milliardærer og banker for så å gi mer til barn og ungdom. Det skaper bedre framtidsmuligheter for oss som land, sier hun til DN.