Store kostnadsforskjeller i pensjonsfond
Pensjon skal tvinges på dagsorden. Det var i hvert fall konklusjonen på LO og Arbeiderpartiets fagpolitiske seminar som ble avholdt sist mandag. Mens Arbeiderpartiets Dag Terje Andersen ville la spørsmålet være opp til partene, var LOs nestleder klarere:
– Pensjon i privat sektor kommer til å bli et hett tema, sa Tor Arne Solbakken under sitt innlegg.
I kampen for å løfte pensjon inn i tariffavtalene, har LO tidligere tatt til orde for at partene i arbeidslivet bør samle de private tjenestepensjonene i en felles pensjonskasse for å spare penger (se Ukeavisen nr. 6, 2014). En av de største aktørene i dette markedet, Storebrand, mener LO tuller med tall (se Synspunkt på side 42). Men som Ukeavisen Ledelse skrev sist uke, får LO støtte av finansprofessor Thore Johnsen ved NHH. Han mener det kan være lønnsomt å samle alle de private pensjonsinnskuddene i en felles pensjonskasse.
(saken fortsetter under figuren)
Høst hva du sår - pluss gebyr
Årlig avkastning over de siste fem år sammenstilt med risiko for norske pensjonsfond og et globalt indeksfond (rødt). Fratrukket årlige forvaltningskostnader.
Fondene leverer avkastning i tråd med risikoen i de fleste tilfeller, men ikke i alle.
Kilde: Norskpensjon.no
Mens det er arbeidsgiver som betaler forvaltningsgebyrene er det de ansatte som velger risikoprofil – og altså pris. Det springende punktet i saken, og grunnen til at forslaget blir tatt godt imot blant ekspertene, er at det kan ligge store besparelser for både sjefen og staben i billigere forvaltning av pensjonsmidlene.
Finansbransjen er forståelig nok skeptiske til det. I dag konkurrerer en gruppe foretak om å tilby private tjenestepensjoner. Konkurransen mellom dem skal i teorien gi arbeidsgiverne og pensjonssparerne god avkastning til en rimelig pris. Men hvor mange arbeidsgivere vurderer forvaltningskostnadene etter at pensjonsavtalen er opprettet? Og hvor mange av pensjonssparerne sørger for å maksimere avkastningen sin?
Samtidig er ikke alle sammenligninger rettferdige. LO viste til den private AFP-ordningen – som på grunn av deling av administrasjonskostnadene med NAV har kunstig lave forvaltningskostnader. Mens LO oppga 0,2 prosent mener Storebrand at 0,7 prosent av forvaltningskapitalen er nærmere sannheten.
Det er ikke så rart at finansfolkets PR-apparat tar til motmæle. De nyter selv godt av ordningen som kan utvikle seg til en god forretning.
Foreløpig er det ikke snakk om så veldig store tall, men de vokser. «Nykommeren» Gjensidige, som gikk fra null til rundt 8 prosent av markedet for private tjenestepensjoner mellom 2005 og 2011, oppga i sin forrige kvartalsrapport at overskuddet fra selskapets totale pensjonstilbud kom på 50 millioner kroner i 2013. Det ga en driftsmargin på 11,89 prosent og en kraftig vekst fra året før. I 2012 var overskuddet før skatt på 18,3 millioner kroner for pensjonssegmentet.
I DNBs kvartalsrapport, hvor deler av inntektene fra pensjon trekkes inn i totalsummene selskapet oppgir for hele driften, går det frem at økningen i driftsinntekter fra året før skyldtes «en sunn trend innfor risiko- og pensjonsprodukter.»
Optimismen skyldes ikke bare at stadig nye pensjonsmidler automatisk settes inn på konto hver måned, men også at marginene begynner å bli gode.
Storebrands resultater for 2013, som ble lagt frem denne uken, var de beste noensinne for selskapet. Samtlige av selskapets forretninger var med å dra lasset. Endringen i pensjonssegmentet alene førte til 275 millioner kroner ekstra på bunnlinjen, noe som tilsvarer rundt 9,3 prosent av overskuddet i fjor.
På nettstedet Norskpensjon.no, som eies av selskapene som tilbyr pensjonstjenester, føres det statistikk med mange av fondene som tilbyr pensjonsparing. I tillegg til historisk avkastning og forvaltningskostnader oppgis det risiko og aksjeandel for hvert fond.
En enkel sammenstilling av tallene viser at kostnadene spriker ganske mye (se figur og tabell). Selv om det er en viss sammenheng mellom kostnad og risiko, og derigjennom langsiktig avkastning, er det ikke alltid de dyreste fondene som er de beste.
Målt i forvaltningsgebyr er det Gjensidiges Aktiv Pensjon Pensjonsprofil med 100 prosent aksjer som er dyrest. Årlig trekkes hele 1,8 prosent av forvaltningskapitalen i gebyrer. Profilen har levert en brutto avkastning (før gebyr trekkes fra) på 13,07 prosent i året over de siste fem årene, og risikoen – altså svingningene i verdien – har vært på 11,63 prosent hvert år.
Billigst har det vært å ha pensjonsmidlene hos Nordeas Aktiva Bedrift 10. Midlene har vokst med 7,37 prosent i året de siste fem år og risikoen var lav, på 2,37 prosent, mens forvaltningskostnadene var på kun 0,29 prosent.
Sammenligner man med passivt forvaltede indeksfond, trer kostnadene ved de dyreste pensjonspakkene enda tydeligere frem. Storebrands «Global Indeks I» har gitt en årlig avkastning 14,75 prosent de siste fem årene til en risiko på 8,75, - altså omtrent på linje med de andre fondenes avkastning og risiko. «Sparebank 1 Offensiv» hadde nesten nøyaktig samme avkastning og risiko, men koster 1,25 prosent av forvaltningskapitalen. Storebrands indeksfond kostet til sammenligning bare 0,1 prosent av kapitalen hvert år.
Et mellomstort selskap med en pensjonskapital på for eksempel 10 millioner kroner kan altså betale 125.000 kroner hvert år i forvaltningskostnader hvis de velger Sparebank1 Offensiv, eller kun 10.000 kroner hvert år til Storebrands Global Indeks I – og få lik avkastning og risiko for de ansatte.
Nå er det selvsagt kostnader knyttet til administrasjonen av inn- og utbetalinger i pensjonsmidlene som fondene også tar med i sine beregninger som ikke er med i rendyrkede indeksfond. I tillegg er Storebrand Global I ikke et tilbud bedriftene kan sette pensjonsmidlene i. Heller ikke småsparere har direkte tilgang, minste investering er 1 million kroner. Global Indeks i er ikke et pensjonsfond, men eksempelet illustrerer hvor lave forvaltningskostnadene kan bli.
Til sist er ikke historisk avkastning en god indikasjon på fremtidig avkastning. Fremtiden er som kjent fortsatt vanskelig å spå.
Se oversikten hos norskpensjon.no her.
