Raskere patentbehandling internasjonalt

PPH står for "Patent Prosecution Highway", og trådte i kraft 1. november i år. De nye landene som er med i ordningen er Østerrike og Singapore, som nå teller 19 nasjonale patentmyndigheter. Når norske patentmyndigheter ved Patentstyret har vurdert en søknad, kan PPH-ordningen gi en raskere, tryggere og billigere behandling hos flere av Norges handelspartnere.

En PPH-avtale innebærer at du som patentsøker kan be om en raskere saksbehandling av søknaden din ved en patentmyndighet, når den første patentmyndighet allerede har funnet de tilsvarende kravene patenterbare. Den andre patentmyndigheten kan dermed foreta en raskere vurdering av søknaden fordi den kan benytte seg av den granskningen som allerede er gjort. Det vil fortsatt blir utført en selvstendig nasjonal realitetsbehandling etter nasjonalt regelverk og nasjonal praksis.

Ifølge Patentstyret vil den nye ordningen innebære følgende:

• Øke sjansen for å få godkjent søknaden din i flere land
• Spare arbeid og penger med færre brevvekslinger
• Få en raskere godkjennelse av søknaden
• Få en bedre oversikt over hva som er beskyttet ved at søknader er mest mulig lik hverandre

Et patent gjelder normalt i ett land, og man må derfor søke i alle land der man ønsker beskyttelse. Det er vanlig å søke i land der produktet skal selges, produseres, eller eventuelt der man frykter for piratinngrep. Et norsk firma tar ofte ut patentet i ca. 5-7 land, herunder 1-2 land i EPO (Europa ellers).

Med vanlige mekanismer kan en slik internasjonal patentfamilie koste noen hundre tusen kroner, og det tar mange år før søknadene er godkjent i alle landene. I tillegg får du ofte godkjent litt ulike versjonen av patentet i de ulike landene slik at du mister noe oversikt.

Patent eller ikke

I følge EUs patentkontor økte antall patentsøknader i Europa med 5.2 prosent fra 2011 til 2012. samtidig vokser andelen "patent-sensitiv" industri vokser. Legemiddelbransjen ligger på topp, USA søker mest, men Kina og Korea vokser raskest. Samsung hadde flest søknader. Rundt 35 prosent av hele arbeidsstyrken i EU er nå relatert til opphavsrettbeskyttet industri, hvor den samlede verdien utgjør 39 prosent av all økonomisk aktivitet i EU-området. Det fremkommer i rapporten "Intellectual Property Rights intensive industries», skrevet av EUs Patenkontor. Blant de andre funnene er:

• 26 prosent av alle ansatte i EU (56 million jobber) er jobber knyttet til patentbasert industri og produksjon 
• Det ble søkt om 257.744 patenter gjennom EPO i 2012
• Innvilgede antall patenter var 65.687
• USA har søkt mest fulgt av Japan, Tyskland, Kina og Sør-Korea
• Samsung (Sør-Korea) er på søknadstoppen fulgt av tyske Siemens og BASF

Men ifølge innovasjonsnestor ved NTNU, professor Karl Klingsheim, sakker Norge sakker akterut.

– Norsk næringsliv er bevisstløse, har han uttalte til Ukeavisen.

Han mener kunnskapen om immaterielle rettigheter (IPR) og patenter er urovekkende lav i norsk næringsliv. Vi sløser med den kunnskapen vi har og vi kapitaliserer ikke på den nye kunnskapen vi skaper. Det betyr at vi kommer til å tape i den internasjonale konkurransen.

Klingsheim er professor ved NTNU og leder av NTNU Technology Transfer AS. Han har blant annet bakgrunn som mangeårig forskningsdirektør i Telenor, da de hadde en egen FoU-avdeling på over 300 ansatte. Nå er han en del av teamet i det nyopprettede Intellectual Property Institute of Norway, IPIN ved NTNU i Trondheim.

Det høsten 2012 at Norge, med støtte fra Næringsdepartementet og i samarbeid med NTNU, Patentstyret og CIP (Center for Intellectual Property ved Universitetet i Göteborg), etablerte IPIN.

IPIN skal bli et nordisk kompetansesenter for patenter og blant annet utvikle ny kunnskap, gi myndighetene råd i politikkutviklingen og være en pådriver for kunnskapsbasert verdiskaping i næringslivet. Målet er å styrke næringslivets konkurransekraft i nasjonale og globale markeder gjennom kunnskapsbasert innovasjon, og økt kompetanse på strategisk bruk av intellektuelle rettigheter.

Globalt kjøpes det nå teknologilisenser alene for rundt 600 milliarder norske kroner i året og tallet er stigende. På vei oppover er også antallet patenter og lisenser. Bortsett fra i Norge hvor tallet faktisk er synkende og har vært det siden 2008.

Noe av den norske nedgangen i antall registrerte patenter de senere årene, mener Patentyret skyldes av Norge ble medlem av EUs patentkontor, European Patent Office (EPO), i 2008.