Professor mener regjeringen bør doble norsk vannkraft

I en artikkel i tirsdagens Dagens Næringsliv går NTNU-professor Magnus Korås ut og ønsker at man skal doble norsk vannkraftproduksjon. Årsaken er at han mener dette vil kunne gjøre Norge til et grønt batteri i Europa, som kan bidra til å dekke blant annet Tysklands energiunderskudd. 

– Tyskland vil trenge en backup som raskt kan kobles inn når det ikke er sol eller vind. I de aller fleste scenarier vi har regnet på vil det være klart billigere å bygge ut vannkraft i Norge som overføres til Tyskland, enn å bygge lokale gasskraftverk i Tyskland som kan skrus raskt av og på, sier Korpås til Dagens Næringsliv. 

Han mener videre at det vil være mulig å gjennomføre denne storstilte utbyggingen uten at naturen blir skadelidende i altfor stor grad. Dette vil skje gjennom at man bygger ut kapasiteten på eksisterende magasiner, i stedet for å bygge nye. 

– For å sammenligne med en bil: Tanken er den samme, men motorstørrelsen øker. Det betyr at vi kan pøse på veldig mye mer kraft på en gang. Og så får vi kraft tilbake som vi kan bruke til å pumpe vann opp igjen, sier han til avisen. 

Småkraften jubler

Hos Småkraftforeninga, som organiserer 236 kraftverk over hele landet, er entusiasmen for Korpås-forslaget stort. De mener dette kan være en positiv måte å bruke norsk vannkraft på. 

– Som bransjeorganisasjon deler vi hans oppfatning og mener analysen er god. Dette er den korrekte måten å bruke norsk kraft på også i framtiden, slår foreningens daglige leder Knut Olav Tveit fast overfor Ukeavisen Ledelse. 

Rent kommersielt mener Tveit også dette vil være en fordel for småkrafteierne, som kanskje ønsker å utvide kapasiteten i større grad enn det de har mulighet for i dag. 

– Dette utgjør en helt klar mulighet for å kunne oppskalere driften for veldig mange eiere av småkraftverk. Det er selvfølgelig noe vi ser veldig positivt på, sier han. 

De Grønne avmålte

Selv om NTNU-professor Korpås mener naturvernkonsekvensene av en slik oppskalering vil bli minimale kan man risikere erosjoner i det omkringliggende området om magasinene stadig tømmes og fylles for vann ettersom behovet melder seg enten i Tyskland eller Norge, slik professoren ser for seg. Uansett frykter Miljøpartiet De Grønne-representant Rasmus Hansson at utbygging av vannkraften kan bli nok en unnskyldning for å legge enda flere fosser i rør. 

– Det må ikke bli sånn at målet om å få ned klimautslippene automatisk gjør at man aksepterer alle inngrep i naturen. Problemet med klimaendringene er først og fremst at det raserer livsgrunnlaget for naturen. Da kan vi ikke akseptere at vi rasererer naturen selv, kun for å nå klimamålsettingene, sier han til Ukeavisen Ledelse.

Hansson er imidlertid klar på at han deler ambisjonen om at Norge skal bli et grønt batteri i Europa. Samtidig ønsker han at vi selv skal ta et ansvar og være et forbilde, gjennom å vise hvordan vi faktisk skal bruke den fornybare energien vi produserer.

– Vi har allerede et vannkraftoverskudd, men paradokset er at det overskuddet ikke går hånd i hånd med en reduksjon i bruken av fossil energi. Før vi snakker om å utvide produksjonskapasiteten må vi snakke om hvordan vi skal bruke det overskuddet vi allerede har. Det er en diskusjon vi må ta så fort som mulig, mener Hansson.