Politisk styring i Trondheim ga fornøyde beboere

Skal utbyggerne få fritt spillerom, eller skal kommunen ta grep om boligutviklingen? Hvilke interesser skal veie tyngst? Klima, profitt, behovet for grønne lunger eller lik utsikt for alle?  Dette politiske dilemmaet rir de fleste kommunestyrer rundt omkring i landet.

Det kommer frem i en undersøkelse gjennomført av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), som har undersøkt fire boligprosjekter: Ski Amfi, Bassengtomta i Trondheim, Solsiden i Nydalen i Oslo og Fredtunveien i Sola. Og konklusjonen er klar: Beboerne er mest fornøyde der det er nærhet til kollektivtransport, butikker og servicetilbud og hvor politikerne har tatt grep at boligutviklingen,  skriver forskning.no. 

Trondheim har siden 2003 var styrt av en koalisjon ledet av Ap med ordførere Rita Ottervik i spissen. De overtok etter 13 år med borgerlig styre med Høyremannen Marvin Wiseth som ordfører. I Oslo har Høyre med populære Fabian Stang som ordfører i spissen, ledet et borgerlig flertall siden 2007. Han er nå inne i sin andre periode frem til 2015. I Oslo har Høyre styrt siden 1976, bare avbrutt av en periode med Ap fra 1992-1995 (Sæbønes).    

Blant de fire casene som forskerne har undersøkt, peker Bassengtomta i Nedre Elvehavn i Trondheim seg ut som mer vellykket enn de andre.

Her mente NIBR-forskerne at tomteutnyttelsen ble for høy, og det er bygd en lukket enklave på toppen av kjøpesenteret med mange store og dyre boliger. Men kommunen brukte økonomien aktivt og var tidlig ute for å sikre fellesgodene. Dermed ble dette prosjektet mer vellykket enn de andre tre, ifølge forskerne, som også mener det kan henge sammen med en sterkere politisk vilje til styring i Trondheim kommune sammenlignet med Oslo. I tillegg har den sentrale beliggenheten hatt mye å si. Også beboerne mener at bokvaliteten er bedre på Bassengtomta. Med bokvalitet menes tilgangen på kollektivtransport, butikker, service og tjenestetilbud, parker og så videre, selve bomiljøet – som bebyggelse og uterom – samt boligenes planløsning og funksjonalitet. Det er med andre ord typiske urbane bokvaliteter som avgjør hvor vellykkede prosjektene er. Samtidig har flere av utbyggingene bidratt til å etablere nye fellesgoder som ny t-bane og turveidraget langs Akerselva i Oslo, promenader langs Nidelva og ny gang- og sykkelbro i Trondheim

– Prinsipielt kan vi anta at en helhetlig planlegging og en god planprosess vil resultere i god bokvalitet. En helhetlig planlegging skal drøfte ulike hensyn som står mot hverandre. For eksempel behovet for høy tetthet for å sikre grunnlaget for kollektivtransport, butikk- og servicetilbud på den ene siden – og behov for uterom, parker og friarealer på den andre siden, forklarer arkitekt og boligforsker Lene Schmidt, som har ledet prosjektet til forskning.no.