Patent eller ikke

Antall patentsøknader i Europa økte med 5.2 prosent fra 2011 til 2012 viser tall fra EUs patentkontor Andelen «patent-sensitiv» industri vokser. Legemiddelbransjen ligger på topp, USA søker mest, men Kina og Korea vokser raskest. Samsung hadde flest søknader.

– Kunnskapen om immaterielle rettigheter (IPR) og patenter er urovekkende lav i norsk næringsliv. Vi sløser med den kunnskapen vi har og vi kapitaliserer ikke på den nye kunnskapen vi skaper. Det betyr at vi kommer til å tape i den internasjonale konkurransen, sier professor ved NTNU og  leder av NTNU Technology Transfer AS, Karl Klingsheim. Han har blant annet bakgrunn som mangeårig forskningsdirektør i Telenor, da de hadde en egen FoU-avdeling på over 300 ansatte. 

Nå er han en del av teamet i det nyopprettede Intellectual Property Institute of Norway, IPIN ved NTNU i Trondheim. 

Rundt 35 prosent av hele arbeidsstyrken i EU er nå relatert til opphavsrettbeskyttet industri, hvor den samlede verdien utgjør 39 prosent av all økonomisk aktivitet i EU-området. Det fremkommer i rapporten «Intellectual Property Rights intensive industries: Contribution to economic performance and employment in Europe,» skrevet av EUs patentkontor, European Patent Office (EPO) og Kontoret for harmonisering i det indre markedet (OHIM). Rapporten, som ble lansert på tampen av fjoråret, har kartlagt omfanget og verdiskapningen av såkalte industrielle rettigheter, som i hovedsak omfatter patenter, design og registrerte eller innarbeidede varemerker, i et utvidet EU-område, inklusive Norge. Blant de andre funnene er: 

• 26 prosent av alle ansatte i EU (56 million jobber) er jobber knyttet til patentbasert industri og produksjon  
• Det ble søkt om 257.744 patenter gjennom EPO i 2012
• Innvilgede antall patenter var 65.687
• USA har søkt mest fulgt av Japan, Tyskland, Kina og Sør-Korea
• Samsung (Sør-Korea) er på søknadstoppen fulgt av tyske Siemens og BASF

I forbindelse med rapporten uttalte sjefen for Det europeiske patentkontoret (EPO), franskmannen Benoît Battistelli, at «skal Europa være konkurransedyktig i en global økonomi, må Europa stimulere til fortsatt utvikling og bruk av ny teknologi og innovasjon.»

Med hovedkontor i München er EPO med sine over 7000 ansatte og 40 medlemsland (38 fra EU, to eksterne, deriblant Norge), selve hjernetrusten i det europeiske patentvernet. Får du godkjent et patent her, gjelder det for alle medlemslandene. Men behandlingstiden kan ta flere år. 

Kunnskap om og aktiv bruk av IPR som et sentralt verdiskapningsverktøy er noe den nye regjeringen er bevisst på. 

– IPR er en av hovedbestanddelene i kunnskapsøkonomien, uttalte statssekretær Dilek Ayhan (H) i Nærings og fiskeridepartementet på en konferanse i regi av Patentstyret like før jul. Nå utdyper hun det på denne måten: 

– Små og mellomstore bedrifter kan oppleve det som vanskelig å forsvare sine rettigheter i en eventuell rettssak mot større aktører, enten på grunn av manglende kompetanse eller økonomiske ressurser, sier hun. 

Sammenlignet med våre nordiske naboland mener hun at norsk næringsliv er mindre forsknings- og innovasjonsdrevet. 

– Sverige, Danmark og Finland har flere store industrielle aktører som er særlig patentintensive, sier hun. – Derfor er det viktig at vi nå øker kunnskapen og bevisstheten om dette området.

Et nytt og viktig grep for å få opp bevisstheten og kunnskapen omkring opphavsrett (IPR) var opprettelsen av Intellectual Property Institute of Norway (IPIN), ledet av professor Karl Klingsheim. 

Den som gror, høster

For over 500 år etter at den steinrike italienske bystaten Venedig vedtok den første kjente loven om patentvern, er jakten på gode patenter og ikke minst muligheten for enorme økonomiske gevinster intensivert, særlig i fremvoksende økonomier i Asia. Budet på 14,8 milliarder kroner fra den tyske farmasigiganten Bayer på det norske legemiddelfirmaet Algeta, som har utviklet kreftlegemiddelet Xofigo sammen med Bayer, var en kraftig vekker om hvor mye penger som kan stå på spill. Algeta ble startet i 1997 av professor Øyvind S. Bruland ved Radiumhospitalet i Oslo og kjernekjemikeren Roy Larsen. Etter 16 års forskning og utvikling, mange sparepenger, forsaking av huskjøp og tusenvis av timer, er det altså mye som tyder på at gevinsten er like om hjørnet, selv om Larsen ikke er opptatt av pengene: 

– Det er absolutt tilfredsstillende. Vi har skapt et produkt som har livets rett i markedet. Det er få forunt å få bygget opp noe som blir realisert og kan bedre pasientenes situasjon, uttalte han til E24. Nylig ble det også klart at den tradisjonsrike familiebedriften Stokke på Sunnmøre, som er mest kjent for utviklingen og produksjonen av Trip Trap stolen siden 1972, er solgt til Sør-Koreas 11. rikeste mann for angivelig tre milliarder kroner. 45 år gamle Jung-Ju Kim fra Sør-Korea eier blant annet spillselskapet Nexon Online Games. Han hadde ifølge styrelederen i Stokke bestemt seg for å kjøpe noen europeiske merkevarer som har stort potensial i Asia, hvor Stokke stod øverst på listen. 

Norges første patent – koking av hummer i lettsaltet vann – ble registrert på Sørlandet i 1883. Det ble gjort for å bevare farge og smak under transport til England, som var hovedimportør av den enorme, norske hummerbestanden. Året etter, i 1884, trådte den første patentkonvensjonen i kraft, undertegnet av 14 land. Norge undertegnet Paris-konvensjonen året etter, i 1885. Senere er den blitt revidert flere ganger.

Det var i fjor høst at Norge, med støtte fra Næringsdepartementet og i samarbeid med NTNU, Patentstyret og CIP (Center for Intellectual Property ved Universitetet i Göteborg), etablerte IPIN. IPIN skal bli et nordisk kompetansesenter for patenter og blant annet utvikle ny kunnskap, gi myndighetene råd i politikkutviklingen og være en pådriver for kunnskapsbasert verdiskaping i næringslivet. Målet er å styrke næringslivets konkurransekraft i nasjonale og globale markeder gjennom kunnskapsbasert innovasjon, og økt kompetanse på strategisk bruk av intellektuelle rettigheter.

Det er Patentstyret, en statlig etat under Næringsdepartementet, som behandler søknader om patenter, varemerke- og designregistreringer. I tillegg driver de utstrakt informasjonsvirksomhet om betydningen av industrielt rettsvern. De inndeler sitt ansvarsområde i følgende:

Patent

Patentering av en oppfinnelse gir enerett til å utnytte oppfinnelsen kommersielt i 20 år. Oppfinnelsen må utgjøre en praktisk løsning av et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Oppfinnelsen må også ha oppfinnelseshøyde, noe som betyr at den må være ny og skille seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk på området.

Varemerke

Et varemerke er et særpreget kjennetegn for varer og tjenester. Eneretten gjelder i hele Norge, og varer i 10 år. Kan fornyes hvert 10. år og et ubegrenset antall ganger.

Design

Utseende og formen til et produkt, eller til deler av produktet. Begrepet omfatter også ikke-fysiske gjenstander, som skjermbilder for web, grafiske symboler o.l. For å få vern ved registrering må designen være ny og ikke vært offentlig mer enn 12 måneder. 

Industrielle rettigheter

Rettslig beskyttelse av teknikk (patent), varemerker og design. Gir blant annet enerett til å utnytte egne produkter og tjenester kommersielt. Industrielle rettigheter betraktes som en forutsetning for økonomisk vekst, både for enkeltbedrifter og for samfunnet.

IPR er den internasjonale forkortelsen for Intellectual Property Rights, som direkte oversatt betyr opphavsrett eller immaterielle rettigheter. Klingsheim mener at norske bedrifter mister konkurransekraft på grunn av bevisstløshet om patenter og immaterielle rettigheter. Han har nå det overordnede ansvaret for sikring og kommersialisering av alle de immaterielle verdiene som skapes gjennom forskning på NTNU og alle sykehusene i Midt-Norge. Gjennom sitt arbeider opplever han signifikante forskjeller i holdninger og prioriteringer hos norske versus utenlandske bedrifter.

– Jeg er redd for at vi ikke henger med. Det snakkes mye om hva vi skal leve av etter oljen tar slutt, men hvis ikke vi greier å utnytte og kapitalisere på rettighetene til egen teknologi vil det svekke posisjonen til norsk industri overfor internasjonale markeder og investorer, sier Karl Klingsheim.

Norge – og norsk næringsliv – konkurrerer i stor grad på grunnlag av kunnskap og kompetanse. Dette betyr at en økende del av verdiene i norsk næringsliv er immaterielle. For å sikre fremtidig avkastning på de immaterielle verdiene må rettighetene beskyttes.

Som tidligere forskningsdirektør i Telenor er han alvorlig bekymret for hvordan Norge sakker akterut i en global innovasjonskamp. 

– Telenor var helt i front da IT-revolusjonen begynte på 70 og 80 tallet, sammen med flere andre norske selskaper som Tandberg, Simonsen og Norsk Data. Norge har en stolt fortid på dette området, det var jo vi som utviklet GSM-teknologien som nå er helt avgjørende for mobil kommunikasjon. Spørsmålet er hva vi posisjonerer oss med nå, spør han retorisk. 

– Hvilke trusler og muligheter avtegner seg fremover for norsk næringsliv? 

Global vekst, norsk nedgang 

Globalt kjøpes det nå teknologilisenser alene for rundt 600 milliarder norske kroner i året og tallet er stigende. På vei oppover er også antallet patenter og lisenser. Bortsett fra i Norge hvor tallet faktisk er synkende og har vært det siden 2008.

– Norsk velferd fordrer at norske bedrifter har internasjonal konkurransekraft. Dette er ikke mulig uten høyt kunnskapsinnhold i produkter og tjenester. Kunnskapsbasen blir derfor en viktigere driver for fremtidige investeringer i Norge enn naturressurser og råvarer. I dag møter Norge denne realiteten med en ganske solid bevisstløshet, sier Klingsheim.  

Noe av den norske nedgangen i antall registrerte patenter de senere årene, mener Patentyret skyldes av Norge ble medlem av EUs patentkontor, European Patent Office (EPO), i 2008. 

Men i en strategiplan for 2013 – 2017, presentert like før jul, legger Patentstyret opp til en langt mer offensiv tilstedeværelse overfor forskningsmiljøene i Norge fremover. I strategien skriver Patentstyret at «Internasjonalisering innen forskning, næringsliv og teknologi gjør at slike rettigheter aldri har vært under større presse enn i vår tid. […] Vår nye strategi er å gjøre en enda bedre jobb for innovasjons-Norge.»

– Feltet har stått litt stille i Norge, sier Per A. Foss, direktør i Patentstyret, lakonisk. 

– Dette er faktisk den første strategiplanen siden 1995. Med globalisering og nye, ressurssterke høyteknologimiljøer på fremmarsj i Asia, befinner både Patentstyret og norsk næringsliv seg i en helt annen konkurransesituasjon. Derfor er vi nå nødt til å løfte blikket, hvor vi stimulerer alle aktuelle miljøer til å bli mye mer profesjonelle i håndtering av patenter og andre immaterielle rettigheter, sier han.

Med en harmonisert europeisk søknadsprosess, hvor en godkjenning gjennom Det europeiske patentkontoret EPO nå kan omfatte ca 40 land inklusive Norge, befinner det norske Patentstyret seg i en konkurransesituasjon overfor dem. 

– Vi er pålagt å ha kompetanse innenfor alle tekniske fagfelt, men dersom vi ikke får tilstrekkelig antall søknader, vil kunnskapen og miljøet i Norge på sikt kunne bli svekket, sier han. 

– For de store, profesjonelle aktørene som Statoil og Hydro, byr det ikke på noen særlige utfordringer å gå direkte til EPO, men det finnes jo en stor underskog av mindre og mellomstore norske bedrifter som ikke har de musklene og kunnskapen, sier han. 

Vel så mye som å vurdere innsendte søknader, blir derfor Patentstyret oppgave fremover å være tilstede i norske innovasjonsmiljøer for å øke bevisstheten om immaterielle rettigheter. Foss mener det nå arbeides godt og systematisk med dette i Norge, og at etableringen av IPIN er et viktig grep, men Norge har langt igjen. – Det kommer til å bli en del reising fremover, sier han.   

Det store spørsmålet er i hvilken grad antall innvilgede patenter er et godt mål på innovasjonsgrad i et samfunn. Statssekretær Dilek Ayhan mener at færre registreringer av immaterielle rettigheter i Norge sammenlignet med andre land, ikke er noe bevis på at det norske næringslivet har en manglende innovasjonsgrad eller innovasjonsvilje. Hun mener det ikke finnes et idealnivå for registrering av immaterielle rettigheter.

– Ikke alle oppfinnelser er patenterbare og det er ulikheter i forhold til hvor velegnet patentering er innenfor ulike teknologiområder. Et patent i seg selv er ikke ensbetydende med verdiskaping. Verdiskapingene avhenger av hvordan et patent eller en immateriell rettighet blir tatt i bruk, sier hun.

For lette tilgangen på kapital øker regjeringen nå midlene til såkornfondene og de vurderer skatteinsentiver rettet mot gründerbedrifter. I tillegg ble de i budsjettforliket med Venstre og KrF enige om å vurdere en egen såkornfondsordning for inkubatorer og teknologioverføringskontoer tilknyttet universiteter/høyskoler (såkalte TTO-er).