Bekymringsbrevet fra de 42 legene ved Universitetssykehuset i Nord-Norge ble fulgt av et svarbrev fra 30 legeledere, der de avviser at det er en fryktkultur ved sykehuset.
Jan Fredrik Frantzen / UNN
– Offentlig sektor har et machokompleks
Av Dag Yngve Dahle
Legeopprøret bunner i en storstilt omstillingsprosess ved sykehuset. Overlegene mener sparetiltakene går ut over pasienttilbudet og kan sette liv og helse i fare. Dette er kjente omstillingskritiske argumenter fra legehold.
Fryktkultur
Men legene beskriver i tillegg en ledelseskultur der sykehusledelsen slår hardt ned på ansatte og tillitsvalgte som tar opp problematiske forhold. De mener konstruktiv kritikk møtes med sanksjoner og trusler om oppsigelse.
Les også Magne Lerøs leder i dag: Avprofesjonalisering av fagfolk
Jan Ketil Arnulf, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BIs institutt for ledelse og organisasjon, sier dette er et typisk trekk ved ledelse i norsk offentlig sektor de seneste årene.
– Mange offentlige virksomheter har overtatt forenklede ledelsesmodeller fra privat sektor basert på aksjonærenes krav om avkastning på kapital. Dette er nokså entydige og enkle mål. I offentlig sektor er det mange flere og komplekse «andelshavere» og bildet er mer komplekst, sier BI-forskeren, som sikter til at et sykehus’ primære oppgave ikke er å tjene penger.
Les hele saken i e-avisen nå!
Dette er et utdrag fra saken om legeopprøret i Tromsø i denne ukens utgave av Ukeavisen Ledelse. Resten kan du lese i e-avisen. Der kan du også lese om:
- Jonas Gahr Støres lederutfordring fram mot stortingsvalget i 2017.
- De nordiske regjeringene vil samarbeide om helse og omsorg.
- Lønnsomheten i aviser er halvert siden 1995.
Er du ikke abonnent? Registrer deg her og få første måned gratis.
