– Nå har Bratten gått over streken
– Det er alvorlig at en av våre fremste arbeidsgivere så aggressivt prøver å undergrave Arbeidstilsynets rolle, sier Unio-lederen til Ukeavisen Ledelse.
Les Brattens kritikk av tilsyns-Norge her.
Unio er Norges nest største hovedorganisasjon med over 320.000 medlemmer. Utdanningsforbundet, Norsk sykepleierforbund, Politiets fellesforbund og Forskerforbundet er blant de til sammen 12 forbundene som har organisert seg i Unio.
– Når Bratten hevder at Arbeidstilsynet er i ferd med å miste legitimitet hos arbeidsgiverne, gjør hun jo i realiteten sitt beste for å undergrave tilsynet. Men deres hovedoppgave er jo å sørge for at loven følges til beste for arbeidstakerne, sier Anders Folkestad.
Anne-Kari Bratten er ifølge Folkestad dyktig til å ta på seg den samfunnsansvarlige rollen. Hun argumenterer stadig for å redde velferdsstaten, styrke produktiviteten og arbeidsplassene.
– Hun og andre arbeidsgivere har de siste årene tatt på seg en slags politikerrolle, der politisk, ansvarlige argumenter brukes som skjold i forsøk på å endre både lovverk og tariffavtaler. Endringer må til for «å berge noe annet».
Men denne argumentasjonsmåten faller på stengrunn i utspillet om Arbeidstilsynet. Bratten slår her bena under sin egen pidestallposisjon, mener Folkestad.
– Det ligger nok i kortene at arbeidsgiverne i disse dager føler at de har noen politiske trender i ryggen etter Stortingsvalget. Men jeg undrer meg like vel på hvorfor Bratten kommer med et slikt slag under beltestedet overfor en fellesorganisasjon som Arbeidstilsynet, sier Unio-lederen.
«Hun og andre arbeidsgivere har de siste årene tatt på seg en slags politiker-rolle, der politisk, ansvarlige argumenter brukes som skjold i forsøk på å endre både lovverk og tariffavtaler»
Anders Folkestad, Unio
Folkestad mener Bratten fremstår litt stakkarslig i sin «klagesang,» og trekker frem Spekterkonferansen der det «jo ikke var måte på hvor ille det sto til for arbeidsgiverne i sykehussektoren».
«Spekterdirektøren og sjukehussjefane må ‘forholde’ seg til 35 fagforeiningar og 200 pasientorganisasjonar. Og både pasientar og pårørande vil ha sitt å seie. Ja, til og med politikarar bryr seg om kva som skjer i sjukehusa!» skriver Folkestad en smule ironisk i sin egen spalte på Unios hjemmesider.
– Bratten må ikke glemme hvordan sykehusene opererer og at de er fellesorganisasjoner med viktige samfunnsoppdrag. Det virker som om hun bevisst overser disse sammenhengene, utdyper han.
– Arbeidstilsynet skal jo ikke være advokat verken for den ene eller andre parten, men sørge for at loven blir fulgt.
Viktig rolle
Anders Folkestad mener Arbeidstilsynet har en veldig viktig rolle i norsk arbeidsliv. Tilsyn er jo på en måte en del av trepartssamarbeidet og leverer til begge sider av forhandlingsbordet. Arbeidstilsynets mandat og funksjon er dessuten vedtatt i Stortinget, påpeker han.
Folkestad viser også til at det har vært gjort strukturelle endringer som har ført med seg en positiv utvikling i Arbeidstilsynet de siste 10 årene. Det er etablert et eget råd for Arbeidstilsynet der partene i arbeidslivet er representert og alle de store organisasjonene er med. Også Spekter.
– Vi må huske på at arbeidslivet har endret seg kraftig. Tidligere holdt Arbeidstilsynet mest på med «ild og røyk,» mens situasjonen i dag er mye mer kompleks, der blant annet psykososiale forhold på arbeidsplassen har mye å si for arbeidsmiljøet.
Bratten synes nok at Arbeidstilsynet kommer sykehusene litt vel tett på livet, tror Folkestad.
Men det har jo vist seg at tilsynene har vært nødvendige og ført til forbedringer, sier han og viser til kampanjen «God vakt» i 2005 og 2006 – der det ble ført mer enn 800 tilsyn ved de fleste sykehus rundt om i landet.
– Den kampanjen viste jo at det ikke sto så bra til med arbeidsmiljøet. Samtidig som senere oppfølging har vist at man er på bedringens vei. Det er jo positivt, mener Folkestad.
Han viser også til flere brukerundersøkelser der Arbeidstilsynet får gjennomgående god score både fra arbeidsgiversiden og de ansatte i de virksomhetene som har vært igjennom tilsyn.
Anders Folkestad sier seg enig i at Arbeids-tilsynet har vært vel prosedyreorientert og en smule byråkratisk av og til, men han mener Bratten blander kortene i sin kritikk.
– Vi er alle enige i at det er blitt for mye rapportering og byråkrati i offentlig sektor. Men Arbeidstilsynet burde ikke være gjenstand for denne kritikken. Det er jo en kontrollinstitusjon som kommer utenfra. Det blir noe helt annet, sier Unio-lederen.
– Jo mer Anders Folkestad hisser seg opp over min kritikk av Arbeidstilsynet, jo mer sikker blir jeg på at jeg har pirket borti noe, sier Spekter-leder Anne-Kari Bratten.
Det var i forrige utgave av Ukeavisen Ledelse at Bratten hevdet at Arbeids-tilsynet kan være i ferd med å miste noe av sin legitimitet blant arbeidsgiverne, og at legitimiteten er større hos arbeidstakerne. Bratten mente at et eksternt miljø burde gjennomføre et tilsyn av Arbeidstilsynet. I en kommentar uttalte direktøren for Arbeidstilsynet, Ingrid Finboe Svendsen, at dette er noe tilsynet faktisk -planlegger å gjøre.
– Når Arbeidstilsynet selv sier dette, skjønner jeg egentlig ikke hva Folkestad hisser seg opp over, sier Bratten til Ukeavisen.
Hun mener Anders Folkestad snart bør «komme seg opp av sin defensive skyttergravs-posisjon».
– At vi er uenige og kan stå i konflikt når det dreier seg om lønnsforhandlinger er helt naturlig. Men jeg synes Folkestad med fordel kunne vært mer konstruktiv. Det er faktisk ikke sånn at alt jeg sier og mener har som mål å gjøre det -vanskeligere for hans medlemmer, sier -Bratten, som også synes Folkestads uttalelse om at -Bratten «har tatt på seg en slags politikerrolle» er merkelig.
– Jeg argumenter jo ut i fra interessene til Spekters medlemsvirksomheter, på samme måte som Folkestad skal ivareta interessene til sine medlemmer. Samtidig er det viktig for Spekter at våre posisjoner og budskap er faktabaserte og -saklige, mener Bratten, som reagerer på at Folkestad bruker begrepet «stakkarslig» om hennes utspill om Arbeidstilsynet.
– Jeg har tidligere avholdt meg fra å kommentere hans personkarakteristikker… Men «stakkarslig»? La meg si det meget diplomatisk: Det er en karakteristikk jeg gjerne så at han avholdt seg fra å bruke.