Kumøkk fyrer opp biogassatsing

Landbruket står for om lag 8,5 prosent av de nasjonale klimagassutslippene. Metangass fra husdyrgjødsel utgjør en betydelig del av dette. Derfor er det nå politisk enighet om at biogass er et viktig tiltak for å redusere klimagassutslippene i Norge, noe som senest ble bekreftet i Nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi fra Klima- og miljødepartementet i oktober.

– Biogass løser flere miljøproblemer samtidig. Den reduserer klimagassutslippene i Norge, den bidrar til å redusere utslipp av lokal luftforurensning, og den kan redusere støyplager fra tunge kjøretøy. Det er et betydelig potensial for biogassproduksjon fram mot 2020 og potensialet vil øke ytterligere etter det. Jeg mener dette tilsier at det bør legges til rette for økt produksjon og bruk av biogass i Norge. Biogass bør være en del av det pågående, langsiktige arbeidet med å omstille Norge til et lavutslippssamfunn, uttalte Klima- og miljøminister Tine Sundtoft i forbindelse med fremleggelsen av rapporten.

Naturlig råtning

I et biogassanlegg utnyttes naturlige råtningsprosesser til å produsere energi av husdyrgjødsel og avfall. Det skjer ved gjæring uten lufttilgang der bakterier bryter ned komplekse forbindelser til biogass som i hovedsak består av metan.

– Biogass er et godt alternativ med tanke på energiproduksjon fra egne ressurser og gir samtidig muligheten for å tilpasse kvaliteten på gjødsla og å ta næringsstoffer tilbake fra storsamfunnet, sier forsker Ingvar Kvande ved Bioforsk Økologisk på Tingvoll på Nordmøre i Møre og Romsdal. Gårdene er ett av syv forskingssentre (gårder) under Bioforsk, som har rundt 450 ansatte.

Produksjonen av biogass i Norge er relativt lag om man sammenlikner Norge med nabolandene (1.6 TWh i Sverige i 2012). Samlet produksjon i Norge var i 2010 omtrent 0,5 TWh. Av dette var  0,27 TWh fra avfallsdeponier, 0,16 TWh fra avløpsanlegg og 0,06TWh fra biogassanlegg basert på våtorganisk avfall og/eller husdyrgjødsel.

Mesteparten av biogassen som produseres i Norge går til å drifte busser og andre flåtekjøretøy, der noe går til fjernvarme og noe går til produksjon av elektrisitet. Noe av energien som produseres av biogass går til å dekke interne energibehov på anleggene. I Rogaland har energiselskapet Lyse bygget ut 620 km gassnett. Gassnettet forsynes hovedsakelig med fossil gass, men det blandes i tillegg inn biogass fra Sentralrenseanlegget (avløp) på Nord -Jæren (IVAR). Gassen brukes til bygningsoppvarming, drivstoff og industri. Totalt leverer nettet omtrent 620 GWh fossil gass og biogass. Antall busser tilpasset gassdrift har hatt en sterk vekst i Norge de siste årene. Ved utgangen av 2012 var det omtrent 400 gassbusser i drift i landet. Gassbussene i Oslo, Sarpsborg og Fredrikstad bruker biogass i dag. Mangel på ytterligere utbredelse skyldes bl.a. mangel på tilgjengelig biogass. Trondheim og Bergen har planer om bruk av biogass når dette blir tilgjengelig. Antall gassbusser kan øke i årene framover, avhengig av virkemidler. I tillegg til busser finnes det en rekke tyngre kjøretøy som benytter biogass i dag, blant annet renovasjonsbiler og en del kjøretøy fra Posten og ASKO.

Komplekse kretsløp

En av utfordringene er å få økonomi i små anlegg og å tilpasse funksjonen til anleggene med hvordan gården fungerer forøvrig. Derfor forskes det nå på hvordan anlegg og selve prosessene kan bli mer effektive, samt hvordan man kan oppnå bedre gjødselkvalitet.

«Råstoffene» som biogassen dannes av, stammer fra ulike biologiske materialer som f.eks. matavfall, avfall fra næringsmiddelindustri, avløpsslam, husdyrgjødsel, halm eller avfall fra grønnsaks-produksjon. Siden avfallstypene har et biologisk opphav er de en del av naturens nåværende karbon – og næringsstoffkretsløp. Karbondioksidutslippet ved bruk av biogass vil dermed inngå i naturens karbonkretsløp, ved opptak i plantenes fotosyntese. Biogass regnes derfor som en karbonnøytral energikilde. Dette til forskjell fra naturgass som medfører utslipp av klimagasser.

I rapporten Nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi fra Klima og miljøverndepartementet, legger Regjeringen blant annet opp til følgende satsinger:

• Satsing på mer kunnskap om biogass. Det skal etableres et pilotanlegg for produksjon av biogass
• Satsingen på miljøvennlig transport skal gjennomføres av Enova
• Klima- og miljødepartementet vil vurdere ulike kostnadseffektive virkemidler for å fremme utsortering av våtorganisk avfall fra husholdninger og næringslivet
• Det vil vurderes strengere krav til miljø- og klimaeffektiv lagring og spredning av husdyrgjødsel i forbindelse med revisjonen av gjødselvareforskriften
• Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet arbeider videre med forslaget om krav til lav- og nullutslippskjøretøy i offentlige anskaffelser