– Man kan ikke vedta seg vekk fra hvordan Norge ser ut geografisk, sier Aps kommunepolitiske talsperson Helga Pedersen.

Helga Pedersen mener ekspertutvalg har liten verdi

Publisert: 2. desember 2014 kl 09.51
Oppdatert: 3. desember 2014 kl 09.47

Mandag kom Kommunal - og moderniseringsdepartementets ekspertutvalg med sin siste rapport med anbefalinger for en ny kommunereform. Blant forslagene som ble lagt fram var et minstekrav til kommunestørrelse på 15.000 - 20.000 innbyggere, noe som ble lagt til grunn som et premiss for diskusjonen om kommuners oppgaver, sammen med et forslag om at kommuner med mer enn 100.000 innbyggere kunne ta over ansvaret for videregående opplæring og kollektivtransport. Kommunal - og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) var imidlertid raskt ute med å avlyse kravet om minstekrav til kommunens innbyggertall. 

– Selv om dette er et velbegrunnet ønske fra utvalgets side, vil ikke regjeringen stille krav til kommunene om antall innbyggere. Det er ikke flertall for dette på Stortinget, slår ministeren fast overfor NTB. 

Mener resultatet er verdiløst

Arbeiderpartiets Helga Pedersen er kommunalpolitisk talsperson for partiet, og reagerer sterkt på det ekspertutvalget har levert som sitt ferdige produkt. På grunn av premisset utvalget har lagt til grunn om at kommunene minst skal ha 15.000 - 20.000 innbyggere går hun så langt som til å si at det arbeidet utvalget har gjort har liten verdi.

– Jeg er mindre sikker i dag enn jeg var i går på hva regjeringen vil legge fram i sin kommunereform. Når utvalget ikke uttrykkelig foreslår nye oppgaver for kommunene og samtidig baserer seg på premisser som Stortinget har avvist er det vanskelig å se hvordan dette kan være en del av det videre arbeidet for arbeidet med kommunereformen, sier Pedersen til Ukeavisen Ledelse.

Hun understreker at det for Arbeiderpartiet er viktigst at kommunene er godt rustet for å løse oppgavene i framtiden, og at dette er noe som må være viktigere enn akkurat hvor stor kommunen skal være.

– Vi har så store avstander i Norge at det er helt urealistisk å se for seg at det skal kunne gå an å få 15.000 - 20.000 innbyggere som et minstetall i kommunene. Da må det bli viktigere at man kan løse de kommunale oppgavene best mulig med det innbyggertallet man har, og at man opprettholder et levende lokaldemokrati. Man kan ikke vedta seg vekk fra hvordan Norge ser ut geografisk, sier hun.

Saken fortsetter under annonsen

– Bør heller fjerne grensene

Hun er også skeptisk til at regjeringen ønsker å danne nye administrative grenser rundt de store byene, altså at man ønsker å tegne opp et nytt kommunekart. I stedet bør man fjerne grensene, mener hun.

– Et eksempel er Oslo og Akershus. I Oslo bygger man boliger, men ikke T-bane, i øst. I vest bygges det T-bane, men Bærum kommune nekter å åpne for den boligbyggingen som må til for å sørge for at vi klarer å håndtere tilflyttingen. Dette er et argument for at Oslo og Akershus bør slås sammen, altså at man heller bør fjerne de administrative grensene mellom fylkene heller enn å tegne dem på nytt, sier hun.

Vil ha klarere svar

KrFs kommunalpolitiske talsmann Geir S. Toskedal representerer et av støttepartiene regjeringen må vinne over for å få¨gjennomslag for den varslede kommunereformen. Han stiller seg positiv til utvalgets konklusjoner, men mener at rapporten med fordel kunne vært tydeligere på hvilke oppgaver som faktisk skal flyttes over eller vekk fra kommunene etter reformen. 

– For vår del har vi lenge ment at en del oppgaver kan flyttes fra det statlige nivået og direktoratene til et region - eller fylkesnivå. Vi savner en tydeliggjøring av hvilke oppgaver det her kunne være snakk om, for utvalget snakker mye om «nye oppgaver» uten å gå mer i detalj, sier han til Ukeavisen Ledelse.  

Toskedal understreker at de ikke vil gå i detalj på hvor mange kommuner man bør ha etter reformen, og at å avgjøre dette er en mer langsiktig prosess. Samtidig er han tydelig på at det må gjøres endringer. 

Saken fortsetter under annonsen

– Særlig i områdene rundt de store byene og tettstedene er det et behov for å organisere befolkningen bedre, for det er et problem om alle småkommuner skal bygge der de vil uten noen helhetlig plan. Det gjør denne reformen nødvendig. Samtidig er det viktig å poengtere at dette ikke er en reform som «går over": Det er mange lokale prosesser i gang, og i 2017 skal vi ha tegnet et nytt kommunekart, sier Toskedal.