Krever mindre oljepengebruk

Regjeringspartiene Høyre og Frp vil være avhengige av støtte fra Venstre og KrF for å få gjennom sitt budsjett når det legges fram i oktober. Som et krav for å støtte budsjettet kan Venstre og KrF kreve endringer i handlingsregelen, som regulerer bruken av oljepenger. Kravet kommer som en reaksjon på flere Frp-politikeres krav om at mer oljepenger skal brukes. Samtidig kommer dette parallelt med det samme kravet fra andre politikere. En av dem var Aps Marianne Marthinsen, som for få uker siden sa i Ukeavisen Ledelse at "tre prosent bør bli det nye fire prosent" når det gjelder hvor mye av avkastningen i Oljefondet som skal brukes i statsbudsjettet.
– Dette er et aktuelt krav fra Venstre når vi skal møte regjeringspartiene til budsjettforhandlinger. I sommer har det vært flere utspill fra Frp der det er tatt til orde for å utnytte handlingsrommet handlingsregelen gir, altså nærme seg fire prosent av verdien i Oljefondet. Da krittstreken ble satt på fire prosent, var det ingen som trodde at Oljefondet skulle bli så stort som i dag. Streken bør settes ned til tre prosent, sier Terje Breivik, Venstres finanspolitiske talsmann til Dagens Næringsliv.
Også Hans Olav Syversen, som i tillegg til å være KrFs finanspolitiske talsmann også er leder av finanskomiteen, ønsker at regjeringen skal gå inn for å revurdere handlingsregelen.
– Tidspunktet rykker stadig nærmere for nødvendigheten av en evaluering og en faglig vurdering av om handlingsregelen bør endres. Det er lite sannsynlig at forutsetningene som ble lagt da regelen ble innført, er like relevante i dag. Når det i tillegg er uaktuelt rent fagøkonomisk å ta ut fire prosent, veier det tungt i retning av en ny evaluering, sier han til avisen.

– Må forberede oss på en ny framtid

Venstres Sveinung Rotevatn, tidligere leder for Unge Venstre, er glad for samarbeidspartienes felles kunngjøring. Som leder for ungdomsorganisasjonen jobbet han intenst i mange år for å få moderpartiet med på at et lavere nivå av oljepengebruk var nødvendig.
– Dette må ses i et generasjonsperspektiv. Vi går inn i en framtid med lavere petroleumsaktivitet, og det er noe vi som politikere må forberede oss på. Nå har vi en mulighet til å sette en ny strek for bruken av oljepenger, sier han.
Han mener særlig tidspunktet for å gjøre en endring er gunstig når man ser på oljepengebruken som har vært vanlig i de siste årenes statsbudsjetter. De siste årenes oljepengebruk har vært på 2,8 prosent av Oljefondets avkastning. Det betyr at den har vært godt under maksalternativet, som ligger på hele fire prosent av fondets årlige avkastning.
– Stadig flere ser også at det å utnytte fireprosentsbanen er komplett urealistisk, og ikke sunt for norsk økonomi. Det er det viktig at vi tar konsekvensen av, gjennom at vi benytter denne muligheten til å sette en lavere strek enn det vi har hatt så langt. Det vil være et godt alternativ for norsk økonomi, og det er naturlig å slå fast tre prosent som en ny handlingsregel nå, slår Rotevatn fast.

Vil ha mer bærekraft

Rotevatn mener det å justere handlingsregelen nedover kan bidra til at politikerne blir mer ansvarlige i møtet med prioriteringer enn det man trenger å være i dag.
– Vi ser allerede nå at det brukes stadig mer oljepenger, og dette har vært en utvikling som har vist seg tydelig gjennom svært mange år. Vi er avhengige av å begynne å se for oss hvordan vi skal sette opp budsjetter som er bærekraftige også uten store oljeinntekter. Det er det vi kan gjøre nå, mener han.
Rotevatn bedyrer at han er optimist, og tror at også andre partier vil være enige om behovet for en endret handlingsregel.
– Samtidig er dette noe som kan ta litt tid. Dette er jo politikk vi ikke fikk Venstre med på før landsmøtet gikk inn for det i år. Med andre ord kan det gå noen år før Stortinget som helhet er villig til å gå med på dette, men jeg har tro på at vi vil lykkes med å få gjennomslag for dette til slutt, understreker han.