Konstitueringstrend i toppledelsen

Ofte kommer det inn en vikar, eller en konstituert sjef. Dette er som regel en sentral leder i selskapet, skriver Finansavisen.

Hodejeger og administrerende direktør i ISCO Group, Ole Petter Melleby, sier til avisen at mange bedrifter i slike situasjoner raskt ønsker en ny lederkandidat.

– Likevel bør en bevilge seg tid nok til å få den rette løsningen på plass. Vår oppgave som ledelsesrådgivere er å mane til ro og ettertanke, slik at vi får gjort en kritisk analyse av hva virksomheten egentlig trenger i neste fase, sier han til Finansavisen.

I noen tilfeller er imidlertid varslet lang tid i forveien, men bedriften har likevel ikke maktet å finne rett person til jobben.

– Det ligger nok en del «vente og se»-tankegang bak. I usikre tider merker vi nok mer beslutningsvegring, da en ikke vil gjøre commitments og ta veivalg før det er tvingende nødvendig, sier han til avisen.

Han påpeker at den konstituerte sjefen ofte kan være en kandidat til å ta lederstillingen på permanent basis, og anbefaler alltid å matche den interne kandidaten mot de eksterne. Da kan både styret, ledelsen og også den interne kandidaten – hvis vedkommende blir valgt – være trygge på at det endelige valget er basert på god refleksjon og sunn motsigelse.

– Og kanskje mer grunnleggende; noen ganger er det lurt å stoppe opp og ikke ansette noen. At ledere forlater sin post, gir en unik mulighet til å spørre seg om virksomheten er rett organisert, sier han til Finansavisen.