Kommunene sliter med heltidskulturen
I den siste utgaven av Arbeidsgivermonitoren fra Kommunenes Sentralforbund, som blir publisert på et seminar i dag, kommer det fram at det først og fremst er kulturen som er problemet når man skal forsøke å få flere ansatte over i heltidssporet. Mange steder utvikler det seg nemlig en kultur for at det er vanlig å jobbe deltid, noe som gjør det vanskelig å få flere til å ta heltidsstillinger for eksempel på sykehjem eller andre steder i kommunalsektoren. Dette er en av konklusjonene fra Arbeidsgivermonitorens dypdykk, som i år har handlet om både frivillig og ufrivillig deltid, og hvordan man skaper en heltidskultur i organisasjonen.
«Vi vet alt om teknikken, men for å komme derfra til en stor omveltning, da kommer dette med kulturen. Og den har vi snakket lite om», sier en administrativ leder blant annet til Ipsos MMI. Det er meningsmålingsinstituttet som har hatt ansvaret for Arbeidsgivermonitoren.
– Må finne løsninger lokalt
I artikkelen om heltidskultur, forfattet av Ipsos MMIs folk, står det også skrevet at det først og fremst er de organisasjonene som har et fokus på en heltidskultur som klarer å få det til på sikt. Imidlertid kan dette i mange tilfeller være lettere sagt enn det er gjort. KS har sine oppfatninger om hva som skal til for å få til denne heltidskulturen. Først og fremst mener de det er viktig at hver enkelt kommune finner løsninger som fungerer lokalt.
– Erfaringen viser at det er flere tiltak som må til for å utvikle en heltidskultur. Samarbeid mellom de ansatte ved tillitsvalgte og ledelsen er en forutsetning. Hensynet til brukernes behov må ligge til grunn for hvordan tjenestene er organisert. Mange kommuner har positive erfaring med å prøve ut ulike modeller, og det er viktig å finne løsninger lokalt, sier avdelingsdirektør for avdeling arbeidslivspolitikk, Anne-Cathrine Hjertaas.
De fleste jobber deltid
Ifølge Arbeidsgiverbarometeret, som tar for seg en lang rekke forhold ved kommunal sektor, jobber de fleste av de ansatte i enten kommunene eller fylkeskommunene i deltidsstillinger. Ifølge KS-undersøkelsen jobber nemlig 53 prosent av de ansatte i kommunal sektor deltid, mens 47 av dem har heltidsjobb. Barometeret slår fast at det er særlig i pleie – og omsorgsyrkene at denne deltidskulturen er utstrakt. Her er det hele 70 prosent som jobber i deltidsstillinger. «Det er store regionale og fylkesvise variasjoner, med lavest deltidsandel i Finnmark og de store byene, og høyest i Agderfylkene», kan man blant annet lese i undersøkelsen. Samtidig er det stadig flere som har gjort forsøk på å sette i gang tiltak for å øke graden av heltidsarbeid i kommunene. Det er imidlertid få som har opplevd at dette har bidratt til noen veldig bedring i problemet, og at det er veldig mange som faktisk har kommet over i heltid som en følge av tiltakene.
Hjertaas i KS, organisasjonen som skal representere interessene til den kommunale sektoren i vid forstand, understreker at det er vanskelig å finne noen god løsning på problemet særlig med ufrivillig deltid, altså at mennesker som i utgangspunktet ønsker å jobbe heltid i stedet må ta til takke med deltidsstillinger, fordi det ikke finnes fulle stillinger i organisasjonen.
– En liten andel av de som arbeider deltid, jobber ufrivillig deltid. Det er uheldig at ansatte da ikke får jobbet nok, eller brukt sin kompetanse på best mulig måte. Den store utfordringen slik vi ser det er imidlertid at det er mange i vår sektor som ønsker deltid. For å utvikle gode tjenester mener vi derimot det er behov for en heltidskultur, understreker Hjertaas.
Skrikende helsebehov
Arbeidsgiverbarometeret peker også på at en av «deltidsverstingene», nemlig helse - og sosialsektoren, er blant de sektorene der kommunalsektoren vil ha størst behov for arbeidskraft i årene som kommer.
«Ifølge SSBs mellomalternativ kan helse- og omsorgssektoren mangle så mange som 57.000 helsefagarbeidere og 28.000 sykepleiere i 2035. I dag starter omtrent en firedel av et ungdomskull på en helse- og sosialfaglig utdanning», står det blant annet skrevet.
