– Kan ikke bare kutte

Regjeringens foreslåtte kutt i barnetillegget har vakt stor offentlig forargelse, og har fått flere politikere og interessegrupper til å framholde at det blåblå forslaget til statsbudsjett er usosialt. Samtidig fastholder blant andre Frp-nestleder Per Sandberg at politikken er riktig, og særlig sett fra et integreringssynspunkt.

– Et av tiltakene er altså en reduksjon i barnetilleggene, for å få innvandrerkvinnene ut i arbeidslivet. Vi følger opp arbeidslinjen, det kan ikke være slik at summen av offentlige ytelser er høyere enn lønn på arbeid. Integrering er et av flere argumenter for å redusere barnetilleggene, ingen tør å si det, da det handler om innvandring og integrering, sa Per Sandberg til Dagbladet tidligere denne uken.

Les også: Sandberg forsvarer barnetilleggskuttet

Mener kvalifisering er viktig

Professor i sosiologi Grete Brochmann ledet Brochmann-utvalget, som kom med sin rapport i 2011 og blant annet foreslo trygdereformer, som inkluderte endringer i systemet med barnetillegg. Hun understreker at de endringene de foreslo hadde som mål å styrke velferdsstaten og arbeidslinja i en ny tid.

– Vårt mandat påla oss å komme med forslag som kunne styrke arbeidslinja, og hele utredningen handlet om å gjøre den norske velferdsmodellen mer robust overfor internasjonal migrasjon, understreker hun.

Brochmann understreker at det ikke bare holder å kutte i barnetillegget om man skal få ønsket effekt av kuttene. Disse kuttene må nemlig følges opp på regjeringshold av andre tiltak for å få folk i jobb.

– Det aller viktigste er kvalifiseringstiltak, som sørger for at folk kvalifiseres for det norske arbeidsmarkedet. Det nytter ikke å bare si til folk at de må finne seg en jobb, for man er helt avhengig av at det finnes tiltak som gjør at de som kan arbeide får de nødvendige kvalifikasjonene, slår hun fast.

– En vanskelig avveining

Sosiologiprofessoren legger ikke skjul på at det er vanskelige avveininger som må tas når man foreslår å kutte i et velferdstilbud som barnetillegget.

– På den ene siden er det en stor kostnad å ha folk som potensielt kan jobbe langvarig på trygd. På den annen side er det viktig i en velferdsstat at man har mulighet til å ta ordentlig vare på folk som står utenfor arbeidslivet. Det gjør dette til en vanskelig avveining, mener Brochmann.

Hun poengterer at denne avveiningen, mellom å sørge for et bærekraftig velferdssystem og et velferdssystem som tar vare på folk som trenger det mest, var viktig når Brochmann-utvalget utarbeidet sin rapport.

– Det er vanskelig å bare ta penger fra folk. Derfor gjorde vi et poeng ut av at pengene som ble kuttet måtte vris over til andre typer tiltak. Det er viktig om regjeringen nå skal kutte i barnetillegget at man ser en tilsvarende styrking av tiltak andre steder. Et slikt tiltak kan for eksempel være lønnstilskudd til arbeidsgivere. Myndighetene må tilrettelegge for sysselsetting av marginalisert arbeidskraft. Ellers vil alltid trygdede komme dårlig ut, og særlig nå som tilstrømmingen av arbeidskraft fra EØS er så stor, sier hun til Ukeavisen Ledelse.

Forsørgerinnstramming har noe for seg

Internt i regjeringen og blant velgerne har også forslaget om å redusere det såkalte forsørgertillegget vakt oppsikt. Brochmann tror imidlertid forslaget kan ha noe for seg.

– Reduksjon av forsørgertillegget kan også gi insentiv til at frisk ektefelle kommer seg i arbeid, noe som i liten grad har vært framme i debatten, sier hun.