Kaller kommunereform bortkastet

I en kronikk i Dagens Næringsliv i dag skriver professor i statsvitenskap, Harald Baldersheim, at det er mye som tyder på at den storstilte kommunereformen som Jan Tore Sanner har satt mye inn på å få til kan være bortkastet.

- Storstilt kommunesammenslåing sammen med overføring av oppgaver til kommunene er et underlig sted å begynne å reformere kommunesektoren, særlig siden det er mest snakk om å overføre oppgaver som alt ligger til kommunesektoren, det vil si i fylkeskommunene. Kommunene vil være like bundet som før finansielt, like undergitt ensidig statlig tvistemålsløsning og uten konstitusjonelt vern, skriver professoren.

-Dårlige demokratiske kår

Han fastslår også at kommunesektoren i Norge har svært dårlige demokratiske kår, blant annet ved at det er staten selv som avgjør i saker som handler om uenigheter mellom kommunene og statlig nivå.

- Norge er det eneste landet i Europa som ikke har en paragraf i Grunnloven om lokalt selvstyre. Flere forsøk er gjort på å få inn en slik paragraf, sist i 2012, men også dette initiativet strandet. Det er vanskelig å se dette utfallet på annen måte enn at de folkevalgte på Stortinget ser seg tjent med uklare ansvarslinjer i samkvemmet med kommunene. Noe paradeeksempel på lokalt selvstyre er det langt fra at Norge er, skriver Baldersheim i kronikken.

Vil ha endringer av kommunenes oppgaver

Baldersheim mener en bedre løsning, om en ikke vil styrke kommunenes selvstyre rent konstitusjonelt og juridisk, er å gjøre kommunene til "service-kontorer" for statlige oppgaver, fordi dette vil være mer i tråd med hvordan velgerne ser på kommunen som forvaltningsorgan. Dette henger mye sammen med at staten i så stor grad som mulig forsøker å standardisere kommunene, i stedet for å åpne for de variasjonene som ligger i et kommunalt selvstyre, mener han.

- Om en ikke ønsker reelt kommunalt selvstyre og lokalt demokrati er det bedre å avklare ansvarslinjene i den retning utviklingen peker i dag - gjøre kommunene til statlige servicebyråkrati med kommunalministeren som øverste sjef. Langt på vei ville det være i samsvar med hvordan velgerne oppfatter de reelle ansvarsforholdene, skriver han.