Bøndene har tro på Sponheim-utvalg

I forrige uke fikk fylkesmann i Hordaland, og tidligere landbruksminister, Lars Sponheim i oppgave å lede et utvalg som skal forenkle jordbruksavtalen. Dette vil med andre ord si at han skal lede utvalget som skal se på mulighetene for å kunne forenkle det som mange opplever som et for komplekst og spesialisert virkemiddelapparat for jordbruket.

– Det er et stort behov for å forenkle jordbruksavtalen. Det landbrukspolitiske virkemiddelsystemet er så komplekst at de færreste skjønner det. Det er vanskelig for jordbruket, og det er vanskelig å kommunisere hvor viktig det er, sier han til Bergens Tidende.

I intervjuet med Bergens Tidende er han også tydelig på at han, partiboka fra Venstre til tross, ikke har som oppgave å stå for utforming av regjeringens landbrukspolitikk. Det er det faglige som skal stå i fokus, bedyrer Sponheim.

– Det er ikke noe politisk ved det vi skal gjøre. Vi skal være fagfolk. Dette handler ikke om å redusere eller øke overføringen av penger. Spørsmålet vi skal svare på er om man kan oppnå det samme som i dag, men ved å forenkle kommunikasjonen, sier han til avisen.

– Må opprettholde produksjonen

Leder for Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, er helt enig i at det er behov for å få en gjennomgang av virkemiddelapparatet for landbruket. Samtidig er han tydelig på at bondeorganisasjonens representant i utvalget ikke vil finne seg i hva som helst.

– For vår del er det viktig at vi får virkemidler som stimulerer til produksjon på dagens nivå, og at hele landet tas i bruk. Det betyr at vi må ha et politisk trykk på landbruksdriften også opp mot fjellene, mener Bartnes.

Bartnes har tro på at det faglige vil stå i fokus, slik Sponheim selv understreker. Dette til tross for at Venstre-politikeren i rollen som landbruksminister flere ganger var i heftig diskusjon med bondeorganisasjonene.

– Jeg tror det faglige vil bli godt ivaretatt, all den tid mandatet her er gitt. Det sikrer at utvalget vil ende opp med et resultat som kan være et greit utgangspunkt for framtidige jordbruksoppgjør, sier han.

Ønsker forenkling

Også Norsk bonde- og småbrukarlag, som organiserer bøndene på de minste brukene, er enige om at det er behov for å forenkle jordbruksavtalen. Særlig er det alt det som ikke handler direkte om jordbruk de mener med fordel kan tas ut.

– Slik bildet er nå inneholder jordbruksavtalen en lang rekke ting, blant annet deler av skogbruksstøtten og ting som ikke handler om inntekter til bøndene. Tar man ut dette, og rendyrker jordbruksavtalens rolle som noe som regulerer inntektene til bøndene, vil det være en helt klar fordel, mener leder Ann Merete Furuberg.

Men også Furuberg setter en grense for hvor mye forenkling hun er villig til å være med på. Blant annet frykter hun det hun mener er en tendens hos landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp), nemlig at forenkling egentlig betyr uthuling av virkemidlene.

– Det var en tendens vi helt klart så i jordbruksoppgjøret i år at statsråden brukte «forenkling» som et annet ord for «uthuling» av virkemiddelapparatet. Det er en tendens vi vil forsøke å motvirke så mye som overhodet mulig i utvalget, slår hun fast.

– Blir bedre med årene

Heller ikke Furuberg tror imidlertid at det er noe annet enn det faglige som vil stå i fokus når utvalget skal levere sin innstilling. Dette til tross for at også Småbrukarlaget har vært mye uenige med Sponheim gjennom årene.

– Sponheim er som Willoch og flere: Han blir bedre med årene. Denne gangen er det dessuten helt andre forutsetninger som ligger til grunn for arbeidet enn når han var landbruksminister. Det gjør at vi har troen på et godt resultat, sier hun.