Forskere vil snu mislykket seniorpolitikk

I utgangspunktet gjør fleksible uttaksdatoer og ordninger for tidligpensjonering at mange relativt fritt kan bestemme hvor tidlig eller sent de skal velge å pensjonere seg, men bare halvparten av norske virksomheter har innført ulike tiltak.

– Ordningene med tidligpensjonering medfører en ekstra økonomisk utgift for virksomheter så vel som for statskassa, sier forsker Anne Inga Hilsen til Forskning.no.

Hun sier det samtidig blir stadig vanskeligere å erstatte alle de kompetente og erfaringsrike arbeidstakerne med yngre, mer uerfarne arbeidstakere – i konkurranse med andre arbeidsgivere.

Sammen med forskerkollega Tove Midtsundstad har hun derfor foreslått en ny mal som de mener kan hjelpe de fleste virksomhetene med å etablere en seniorpolitikk som tar alle nødvendige hensyn. De peker på at typiske tiltak som økt lønn og/eller redusert arbeidstid til seniorer som står lenger i arbeid enn de strengt tatt må, har vært lite effektive.

Motstykket til de kollektive og standardiserte ordningene er mer individuelle tiltak som skreddersys etter hver enkelt ansatts behov, ønsker, helse og kompetanse.

Forskerne ser det som helt avgjørende at lederne bør ha et klart bilde av hvordan alder og dermed kompetanse i virksomheten vil utvikle seg over tid. Da vil de vite om og når de står i fare for å miste ansatte og kanskje også spisskompetanse.

De mener begge at seniorpolitikken bør få en mer sentral plass i norske lederes ansvars- og kompetanseområde, og kursing av lederne blir da viktig. I tillegg bør en bedrifts øverste ledelse følge opp at ansvaret tas alvorlig, for eksempel gjennom å inkludere seniorpolitikk i virksomhetens styringsverktøy.

(©NTB)