Distanse trigger kreativiteten
Hvis opplever at ting ikke er noe som skjer her og nå, eller gjelder oss selv direkte, heter det på fagspråket at vi har en psykologisk distanse til det som skjer. Det er imidlertid også mulig å sette seg selv i en «psykologisk distanse-tilstand», rett og slett ved å endre måten vi tenker på problemer på. Det kan handle om å ta en annen persons perspektiv, eller å tenke på et spørsmål som noe uvirkelig og lite sannsynlig, skriver psykologiprofessor Nira Liberman fra Tel Aviv University og Oren Shapira, student ved the Liberman lab, i et innlegg hos Scientific American.
De to viser til Lile Jia og kolleger ved Indiana University ved Bloomington i flere studier har demonstrert at økt psykologisk distanse, det vil si en forsterket følelse av at et problem befinner seg på avstand, faktisk kan øke kreativiteten.
Forklaringen skal være at problemene oppleves som mindre konkrete når vi har psykologisk avstand til dem. Står du midt i en maisåker og opplever fargene, formene, smaken og luktene, tenker du gjerne på det som mat. Hvis du befinner deg deg et annet sted, rent geografisk, representerer åkeren noe mer abstrakt. Hvilket lettere leder tankene i retning av andre bruksområder, eksempelvis som en kilde til etanol og energiproduksjon.
Distanse i tid gjør også nytten. Hvis du tenker på et prosjekt som ligger langt frem i tid, oppleves det som mindre sannsynlig. Det kan trigge kreativiteten.
Vi beskriver ofte enkeltmennesker som kreative. Liberman og Shapira understreker i artikkelen at situasjon og kontekst også er svært viktig for om man får fart på kreativiteten eller ikke.
