Dette er byråkratenes tidstyver

Regjeringen har bedt byråkratene angi tidstyvene. Over 1.200 svar kom inn, og nå ligger alle ute til spott og spe på nettsidene til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Også ikke-byråkrater kan kjenne seg igjen i mye av det som avsløres. Her finner man ustrukturerte og dårlig forberedte møter. Og mangel på teknisk kompetanse som gjør at møteminuttene spises opp av kløning med utstyr og knapper for å sette opp en videokonferanse.

Les også: Mange tidstyver i offentlig sektor

– Møtedeltakere kan ikke oppkobling og er avhengige av spesialpersonell for å få til enkel tastetrykk/oppkobling, melder en etat.

Flere videokonferanser er imidlertid langt å foretrekke framfor at folk blir innkalt til korte frokostmøter eller kurs et annet sted i landet. Da går jo hele dagen med på reisen.

Gjør det selv!

Mange etater har brukt anledningen til å melde fra om regler, prosedyrer eller rett og slett mas som de syns de bør slippe å bruke tiden på. Mattilsynet er for eksempel oppgitt over bønder som ikke gidder å registrere kua si selv.

– Mange benytter Mattilsynet som sin personlige rådgiver for å legge inn endringer i Husdyrregisteret i stedet for å gjøre det selv via skjematjenester eller via rådgivere hos ku-kontrollen, skriver tilsynet.

Den samme etaten er også lei av at hvem som helst kan spørre etter tall og statistikk i tide og utide, så vel som unødvendige spørreundersøkelser «ad ulike kanaler».

Anbud og åpenhet

Ikke alle tidstyver kan uten videre pågripes og settes ut av spill. Offentlighetsloven og uhåndterlig mange krav om innsyn nevnes av mange byråkrater som et problem. Men her krasjer kanskje byråkratenes ønsker med kravet om åpenhet fra organisasjoner og medier.

En annen gjenganger er reglene om offentlige innkjøp. Her er regelverket for komplisert, og mange mener de bruker uforholdsmessig mye tid på å sørge for at de følger reglene, selv for små oppdrag.

– Når prisen på arbeidet i timeverk for arbeidet med anbudet matcher summen på anbudet som lyses ut, er det noe galt, melder Kirkerådet.

«Klagere som aldri gir seg» er også anmeldt. Dette er folk som nekter å godta fylkesmennenes vedtak i plan- og bygningssaker. Men å innskrenke klageretten kan kanskje føre til en storm av klager fra dem som føler de mister en viktig rettighet.

Les også Magne Lerøs leder: Statens kamp mot sine egne