Alle penger ikke like mye verdt

Det finnes mange teorier som sier at jo mer vi har av noe fra før, jo mindre ønsker vi oss av det samme. Denne logikken gjelder imidlertid ikke når det kommer til penger, viser ny forskning fra Jeffrey Pfeffer, professor i organiasjonsadferd ved Stanford Graduate School of Business.

Det ser ut til at folk kan få et «avhengighetsforhold» til penger. Pfeffers nylig publiserte artikkel «When Does Money Make Money More Important» viser at penger man har tjent ved å jobbe oppleves som viktigere for folk enn penger som kommer fra andre kilder, det være seg investeringer eller pengepremier. Og jo mer penger man får utbetalt for hver time man jobber, jo viktigere blir pengene. Det skriver Stanford GSB på sine nettsider.

Utgangspunktet for studien var en hypotese om at penger har flere funksjoner enn å oppfylle reelle behov, som kjøp av mat og klær. Penger signaliserer verdi og kompetanse. Folk tror at lønnsnivået sier noe om hvor høyt organisasjonen verdsetter dem. For å teste hypotesen har Pfeffers og hans medforskere analysert data fra British Household Panel Survey (1991–2009).

Resultatene viste jo høyere timelønn folk hadde på jobb, jo viktigere mente de at penger var. Dette gjaldt imidlertid ikke hvis pengene kom fra andre kilder enn utført arbeid.

To andre studier ble gjort blant kanadiske studenter som deltok i forsøk. Her viste det seg at de som fikk ekstrabetaling, og ble fortalt at de var tilfeldig plukket ut, verdsatte ekstrapengene mindre enn de som fikk ekstra betalt og ble fortalt at de fikk ekstrapengene fordi de hadde gjort en god jobb.

Pfeffer sier på nettsiden til Stanford GSB at de tre studiene viser følgende poeng: Penger som kommer fra jobb vi har gjort, er viktigere for oss enn penger som kommer fra andre kilder. Professoren mener at penger i disse tilfellene signaliserer kompetanse og verdi, hvilket gjør folk mer «avhengige». Jo, mer du har fra før, desto mer vil du ha. Pfeffer tror at dette kan være med og forklare hvorfor stadig flere toppledere får enorme lønninger.

– Ingen ønsker en betaling som ligger under medianen. Alle mener at de selv befinner seg over gjennomsnittet, sier professoren.

Pfeffer har ikke noe fasitsvar på hvordan man skal få bukt med galopperende lederlønninger, men han viser til hva man har gjort med andre saker folk har et avhengighetsforhold til, som alkohol og nikotin: Man har skattelagt dem. Pfeffer viser også til at selskaper bør finne andre måter å verdsette folk og deres kompetanse på enn bare penger. Dette kan handle om å bidra til at folk finner mening i arbeidet i seg selv, ikke bare i avlønningen.