Vestlig bistand på ville veier
Øyvind Eggen og Kjell Roland gir Norge medansvar for at vestlig utviklingsbistand er blitt for komplisert i boken Western Aid at a Crossroads: The End of Paternalism.
– Vår kritikk rammer norsk bistand i høyeste grad. Norge er et stort giverland, som historisk har bidratt til å løfte ambisjonene for global bistand. Ikke minst har norske myndigheter vært blant pådriverne for å dytte opp ambisjonene om hva Verdensbanken og FN-systemet skal få til av utvikling, sier Øyvind Eggen til Vårt Land.
Gro Harlem Brundtland, som leder av FN-kommisjonen for bærekraftig utvikling, blir trukket frem som en viktig premissleverandør.
– Slik har også påfølgende norske regjeringer tenkt om vår rolle i verden, som en slags veiviser for fattige land. Vi har oppfattet oss som en nasjon som har gjort mange riktige valg, selv på veien opp fra fattige kår til rikdom, med ressurser til å veilede og hjelpe utviklingsland ut av fattigdom, sier Eggen til avisen.
Øyvind Eggen er evalueringsdirektør i Norad, og Kjell Roland er direktør i Norfund.
Noe av forfatternes kritikk går på at vestlig bistand er blitt altfor komplisert og ambisiøs, der vestlige land med lite hell prøver å endre hele samfunn og statsstrukturer i sør.
Nå må bistanden omlegges, slik at det blir mindre å gjøre både for norske bistandsorganisasjoner, utviklingseksperter og -konsulenter.
– Det vil klart være behov for mindre norskprodusert kunnskap om utvikling. Vi trenger å forvalte og kvalitetssikre bistanden godt, men vi må overlate mer av utførelsen av bistanden til de fattige landene selv, understreker Eggen overfor Vårt Land.