– Rettferdig virksom­het er mer lønn­somt

Pakistanske Arif Masood Naqvi var en av fem prisvinnere da «nobelprisen» i bærekraftig næringsliv ble utdelt i Oslo på tirsdag. Han eier 153 selskaper i mange ulike bransjer og har tjent åtte milliarder dollar. Forretningsideen hans er å kjøpe selskaper som driver etisk tvilsomt og snu dem trill rundt – og så selge dem igjen med profitt. 

Etikk gir bedre salgspris

Naqvi hevder at han få bedre pris for selskaper som har et godt rykte fordi de kan vise til sikkerhet for arbeidere, økologisk drift, og hensyntagen til miljøet.

Selskapene hans er ikke på børs, slik at han unngår «kvartalregnskapstyranniet» og kan arbeide på litt lengre sikt. De ligger alle i asiatiske og afrikanske land som relativt nylig er kommet med i den globale økonomien – det noen kaller «emerging markets», men som Naqvi foretrekker å kalle «global growth markets». Han mener vi i vestlige land ikke innser at den globale økonomien er i ferd med å flytte på seg – uhyre raskt – til den delen av verden han selv opererer i. 

– Det er her to tredjedeler av veksten i det globale næringslivet skjer. I det neste tiåret vil 1,8 milliarder nye mennesker løftes inn i middelklassen. Den største trenden i verden i dag er urbanisering. Hver uke flytter en million mennesker verden over, og særlig i global growth markets, fra landsbygda inn til byer, sier Naqvi.  

Skiver regelboka

Men mens økonomien blomstrer i globale vekstmarkeder, er regulering og normer for næringsvirksomhet ofte en mangelvare, påpeker han. Det gir ham stor mulighet til å og virke som et eksempel for andre næringsdrivende.

– Regelboka er ikke skrevet ennå, og jeg akter å skrive den, sier han.

Ifølge Naqvi er det ikke mer lønnsomt å drive i en verden hvor alt snusk kan oppdages og all informasjon kan spres med noen tastetrykk. Som eksempel bruker han tekstilfabrikken i Bangladesh som i slutten av april raste sammen og drepte over 1.125 mennesker.

Det avhenger også, mener han, av hvor man plasserer skylden – hos de som etterspør for eksempel billige klær i vestlige land, eller hos de som produserer klærne i globale vekstmarkeder. Hvis Hennes og Mauritz og andre kjeder som kjøper billig, velger å ta ut litt mindre utbytte og heller bedre forholdene i fabrikkene de kjøper fra, vil klærne ikke bli dyrere. Og importørene unngår et knusende omdømmetap når misbruk og manglende sikkerhet kommer for dagen. 

Bygge samfunnet

Den moderne verdens transparens er nettopp et av stikkordene for initiativtaker til prisen, finansmannen Per Saxegaard. Prisen ble delt ut for syvende gang i år. 

– Vår tids informasjonsteknologi gjør at det ikke lenger er noe sted i verden man kan gjemme seg. Alt kommer for en dag, og avsløringene får sosiale konsekvenser. Næringslivet er nødt til å spille på lag med samfunnet, og kan ikke leve i et vakuum. Vi må få et globalt næringsliv som er med på å bygge samfunnet, og ikke et næringsliv som skaper konflikter og «Occupy Wall Street», sier Saxegaard. 

Han er opptatt av at teknologien også gjør at nye ideer sprer seg med lynets hastighet. En virksomhet kan ikke lenger leve av en unik forretningsidé, hvem som helst kan kopiere idéen, hvor som helst. Den eneste konkurransefordelen man sitter igjen med nå, er et selskaps renommé, og internkulturen. De selskapene som inngir sine ansatte en følelse av å være med på noe som har en mening, blir morgendagens økonomiske vinnere.

Saxegaard mener hans konsept, «Business for Peace», går lenger enn corporal social responsibility, fordi førstnevnte går til kjernen av virksomheten. De dreier seg ikke lenger kun om å unngå de verste etiske bommertene, men om forretningsideer som i seg selv bygger bærekraft. Det var et av kriteriene for juryen som valgte ut prisvinnerne – og juryen består av tidligere Nobelprisvinnere i fred og i økonomi. 

Blinde på callsenter

Prisvinnerne driver virksomheter i alle størrelser – fra den globale aktøren Naqvi til danske Connie Hasemann, som i atten år har ledet et call-senter, Telehandelshust AS Hasemann, hvor hun bare ansetter blinde og svaksynte. Hun har nå 21 ansatte, men etterspørselen øker, og hun planlegger en fordobling i løpet av de neste to årene.

– Vi er ikke billigst, men hvis du kombinerer pris med kvalitet, er vi best, sier Hasemann. Hun mener blinde mennesker ofte har en fordel i telefonen, de er mer vant til å kommunisere uten å se samtalepartneren. 

– Blinde er ofte mer nærværende på telefonen, og det merker man i en andre enden. Vi har en kunde i Norge også!

Hasemann kom på ideen tilfeldig, hun hørte i radioen at et institutt for blinde var i ferd med å starte en call-senter-utdannelse, og tok kontakt fordi hun selv drev i bransjen. 

– Før jeg dro dit ut hadde jeg knapt nok møtt en blind person. Dette har fullstendig forandret livet mitt. Det er utrolig berikende å være med på å gi mening i tilværelsen ved å skape en meningsfull jobb til mennesker som ofte havner utenfor arbeidslivet og mister mye av sin selvfølelse, sier Hasemann. 

Radio i arabisk vår

En prisvinner som virker i et land hvor krig og fred er mer enn vakre ord, er Nadia Al-Sakkaf fra Yemen. Som leder av Yemens eneste radiokanal som ikke er kontrollert av myndighetene, er hun blitt truet på livet – av myndigheter, bandittaktige næringsdrivende og religiøse ekstremister. Hun tar det hele med stor ro.

– Det er blitt mindre trusler etter hvert. Og Yemen er jo et relativt fritt land i forhold til resten av regionen, vi har hatt flere politiske partier siden 1990, og relativt stor ytringsfrihet. Den nye regjeringen vår er også ivrig etter å vise seg liberal og tolerant, sier hun.

Al-Sakkafs uavhengige radiokanal spilte en viktig kommunikasjonsrolle i den arabiske våren. Halvparten av Yemens innbyggere er analfabeter, og blant resten er det mange som synes aviser er for dyrt eller ikke har tilgang til trykte medier. Siden har radiokanalen tatt opp sensitive spørsmål som kjønnslemlesting, kjønnslikestilling, barnebruder (jenter giftes bort ned til elleveårsalderen), terrorisme og korrupsjon. Men hun understreker at et av siktemålene hennes også er å vise utlandet at «det finnes et annet Yemen, alt er ikke fattigdom og Al Qaida».

De øvrige prisvinnerne i «Business for Peace» var Margaret Mussoi L. Groff fra Brasil, som satser på kvinnelig arbeidskraft på landets største vannkraftverk, og amerikanske Dean Cycon, grunnlegger og eier av et økologisk kaffeselskap som pløyer deler av overskuddet tilbake til kaffeplantasjene han kjøper fra.