Veiing til liten nytte

Siden 2009 har regelen vært at alle skolebarn skal veie og måles i åtte- og trettenårsalderen. I  2011 innskjerpet Helsedirektoratet dette kravet til tross for at landets helsesøstre advarte. De sa de hadde så mange arbeidsoppgaver allerede at det ikke ville bli god nok tid til skikkelig oppfølging. Det er erfaringen også i dag, sier lederen for helsesøstrene i Norsk Sykepleierforbund, Kristin Sofie Waldum-Grevbo.

– Mange opplever at de ikke har et godt nok tilbud til barna og familiene deres. Det er komplekse problemer, og det er ikke nok å ta et par samtaler, sier Waldum-Grevbo til NTB.

Hun kjenner til at helsesøstre melder fra om avvik fordi de ikke har tid til å følge opp skikkelig.

– En del opplever at det faktisk ikke er mulig å gjennomføre dette på en god måte. Man kan henvise til fastlege for utredning om det er noen medisinske årsaker, men det er det sjelden. Det er et tomrom for hvordan man skal følge opp, sier hun.

Alle skal veies

Hver sjette tredjeklassing i Norge er overvektig, ifølge Folkehelseinstituttet. Det fører etter hvert til høyt blodtrykk, diabetes, psykososiale problemer eller andre livsstilssykdommer.

Tanken med å veie alle skolebarna to ganger var å få bedre oversikt over barnas helse og identifisere barn som er i risikosonen. På den måten kunne en komme tidlig i gang ned forebygging og behandling.

Nå sier helsedirektør Bjørn Guldvog og direktør ved Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg at det er mye som tyder på at de nasjonale retningslinjene ikke følges godt nok opp i kommunene. Det bør ikke forundre dem. Landets helsesøstre ga beskjed om at det var nettopp dette som ville skje. De får hjulpet færre barn med overvekt nå enn tidligere, fordi de må bruke så mye tid på å veie og måle barn som ikke har problemer med vekten i det hele tatt. Helsesøstrene er blitt mindre helsesøstre og mer «veiebyråkrater». De må bruke en masse tid for at «de som sitter i Oslo» skal kunne dokumentere det ingen vet og ser bedre enn helsesøstre, at alt for mange barn er overvektige. De ser det før barna har gått opp på vekta. Det er mer enn nok å ta fatt i, men systemet stjeler det meste av tiden.

Helsesøstrene er blitt mindre helsesøstre og mer «veiebyråkrater».

Nå går Goldvog og Stoltenberg sammen om tre forlag som i alla fall ikke må gjøre situasjonen verre for helsesøstrene. På et møte i det såkalte Prioriteringsrådet i dag ber de om en nasjonal kartlegging for å se hvordan kommunene etterlever retningslinjene, at data fra helsestasjon og skolehelsetjeneste skal legges inn i det nye nasjonale kommunale helse- og omsorgsregisteret, som er under etablering og at det skal igangsettes prøveprosjekter i noen kommuner for å utvikle gode modeller for forebygging og ikke-operativ behandlingstilbud. Dette blir ille dersom helsesøstrene må bruke mer tid til registering.

Helsesøstre sa for fire år siden nei til å veie og måle skolebarn med mindre de får tid til å følge opp de som har et fedmeproblem. Det bør de stå fast på.

Helsesøstrene er pålagt en rekke oppgaver og det forventes at de skal gripe fatt i problemet de ser elever stri med. Problemet er at nesten all tid går med til pålagte oppgaver og at det blir lite tid til enkeltelever. Helsesøstrene har pekt på problemet utallige ganger.

Det beste Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet kan gjøre, er å droppe veie- og måleplikten. La heller helsesøstrene fritt rapportere hva de gjør hvert år for å reduser fedmeproblemet blant unge.  Det vil utløse kreativitet og innsatsvilje. Det vil gi helsesøster tid til å lede prosjekter som hele skolen kan gå sammen om.

Vi har alt for mange eksempler på at direktoratene i Oslo pålegger en hel masse rapportering som de synes er «kjekt å ha» fordi det gir oversikt over utviklingstrekk og slik sett kan begrunne hvor ressurser må settes inn.  Skole og helse er imidlertid kommunene ansvar. De må settes i stand til å bruke de begrensede ressursene de har på best mulig måte, ikke til å måle og veie, men til å endre adferd der hvor behovene er størst.