Ho er litt obsternasig, Agnes Ravatn. Tidsklemma løyste ho ved å kalle debutromanen sin for «Veke 53», og no er ho på jakt etter «Stoisk Uro» mellom to permar.
Litteraturmiljøet i Oslo flyttet hun bort fra. I sin siste bok skriver hun om forfatternabo Einar Økland og forelskelsen i å bo i en liten bygd. Kan livet bli så godt at hun faktisk ikke trenger litteraturen?
