Når vi tenker på døden vil vi leve

«Vi mennesker ønsker mer enn bare å rette opp våre svakheter. Vi ønsker oss et liv fylt med mening.» – Martin Seligman

Hva vil du med ditt liv?

For et par uker siden deltok jeg på en humanistisk konfirmasjonsseremoni. Hovedtaler var Torgeir Lorentzen, redaktøren for lokalavisa Gjengangeren i Horten. Blant vittige perler om hans egen konfirmasjonstid og diverse drømmer, dukket Det Store Spørsmålet opp: Hva vil du med ditt liv? Riktignok stilte han dette på hodet, for det er ofte slik at vi ser ting klart når vi trekker fram det stikk motsatte. Torgeir snakket om døden. Når vi tenker på døden vil vi leve.

Kan vi bestemme oss for å være gladere?

Når vi ser oss tilbake ved slutten av livet er stor grunn til å tro at vi angrer på at vi jobbet for mye overtid, at vi brukte for lite tid sammen med familien, at vi ikke fulgte drømmen og at vi ikke var gladere. Mye av dette er forståelig, men kan vi bestemme oss for å være gladere? Ja, mener professor i psykologi Martin Seligman. Han ble på 70-tallet kjent for teorien om lært hjelpeløshet. Nå er han mest kjent som den positive psykologiens far.

Optimisme kan læres

Når pessimisten opplever noe negativt tolker han det som permanent og uforanderlig, men alle kan trene seg opp til å bli mer optimistisk. Det finnes gode teknikker som kan brukes både på barn i skolealder og på voksne. En av dem er å gjenkjenne de negative tankene og være bevisst på hvordan dette påvirker oss. Det neste vi må gjøre er å gå til motangrep og føre realistiske bevis mot det negative vi har tenkt. Klarer vi det står de positive tankene igjen som seierherrer. Dette må ikke forveksles med å tenke positivt uansett hva som skjer.

Optimistisk kommunikasjon

Jeg ble først kjent med Seligmans tanker, erfaringer og forskning rundt positiv psykologi for fem år siden. Dette har fulgt meg siden og interessen har økt. Jeg har implementert det jeg har forstått i måten jeg jobber på, det være seg som coach, kursleder eller foredragsholder. For meg er drivkraften å bidra til at folk får det bedre, både med seg selv og i relasjon til andre. Jeg ønsker å formidle muligheten til å få en gladere hverdag gjennom det jeg skriver, det jeg sier og det jeg gjør, jeg ønsker å bidra til en mer optimistisk kommunikasjon.

Ikke terapi

Jeg verken vil eller kan agere som terapeut, og gjør det heller ikke. Det jeg praktiserer er kunnskaper jeg har fått gjennom utdanning. Videre har jeg lært av livet. Det er mye man ikke kan lese seg til. Resten har jeg prøvd ut i møte med mennesker som har oppsøkt meg. Når jeg ser at de kommer i bevegelse og gir tilbakemeldinger om at de opplever seg sterkere, i større grad tør å ta riktige valg og i tillegg gjenfinner mer av livsgleden, velger jeg å tro på det.

Livssmerte er ikke sykdom

Heller enn å ta utgangspunkt i det syke må vi løfte fram det som fungerer og bygge videre på det. Jeg er opptatt av at vi ikke må sykeliggjøre livssmerter, endringer som svir og usikkerheten vi opplever i ungdomsårene. Dette er en del av vår utvikling som mennesker. Så er det viktig å understreke at det ikke er når venner er midt i en livskrise vi oppfordrer til å tenke mer optimistisk. Kriser går over. Det er når livet på nytt har stabilisert seg, før vi igjen står overfor krevende utfordringer, vi kan gi optimismen en sjanse. Det verste som kan skje er at ingenting skjer. Det beste er at vi kan oppleve å le mer, danse mer, synge mer. At vi vil male eller skrive. Kanskje vi sender blomster til en venninne og inviterer på en kopp te. For lykken er relasjonell, hevder Seligman.

Hva kan du gjøre?

Det er mange veier å gå og vi må alle finne ut hva som passer oss best. Selv er jeg en lesehest, men å lese er ikke nok. Dette må gjøres og jeg prøvd å leve som jeg lærer. Å prøve betyr å øve og tørre å feile. En dag snur det og vi opplever at seirene betyr mer enn feilene. Det er kun et spørsmål om hvordan vi ser på det.