«Kidsa» misliker bankene!

Mens norske banker og ledere får juling av media, kunder og politikere i forbindelse med renter, spleiselag, og bonuser, synes all oppmerksomheten å prelle av som vann på gåsa på næringen. Professor Arne Jon Isachsen, BI, påpeker at de 120 norske bankenes forretningspraksis følger som gåsunger etter markedslederen. Hva skal til for at de endrer praksis?

To ting vil få bankene til å endre praksis: enten konkrete tiltak i bankenes rammebetingelser eller et opprør i form av kundeflukt. Når det gjelder kundeflukt er det 30 prosent som skifter banklån per år, men kun fem prosent av bankkundene skifter bank hvert år. Bankenes flokkatferd og kundenes passivitet viser at vi i Norge ikke har et effektivt marked av banktjenester. Men noe skjer på kundesiden!

Millennials

Data fra USA viser at «kidsa» – eller «millennials» (ungdommer født mellom 1981 og 2000) – sterkt misliker bankene. En studie over tre år viser at disse kundene – bankenes fremtidige kunder – ser etter måter å leve bankfritt. Da det Amerikanske rådgivningsfirmaet Scratch (en in-house analyseenhet av Viacom) spurte 10.000 «millennials» hvilken næring som var mest moden for en vesentlig forandring, var svaret klart. Ikke bare utgjorde bankene fire av de ti minst likte merkene, men ungdommene så disse finansinstitusjonene som irrelevante.

Nye spilleregler

Videre avdekket Scratch at en tredjedel av de spurte mente at de ville være i stand til å leve bankfritt i fremtiden. I en tidsalder med betalingsmuligheter som Simple (svært brukervennlig sparetjeneste på mobil som er integrert med sosiale medier), Square (en betalingsordning direkte koblet på smarttelefonen), Clinkle (den mest moderne mobillommeboken), og Bitcoin (en internettvaluta) var «millennials» overbevist om at tilgangen til penger ville bli totalt annerledes om bare fem år. Vi snakker med andre ord om en omveltning på både bruker- og teknologisiden som i vesentlig grad vil endre spillereglene i bransjen.

Too little, too late

Bankledere har av en rekke årsaker neglisjert målgruppen «millennials». De har for eksempel vært sene med å bygge opp kapital eller formue, de har hatt en betydelig gjeld, samt at de har stått overfor et usikkert arbeidsmarked. Med andre ord: Ikke akkurat definisjonen på en indrefilet-bankkunde. Men nå fremstår de med en betydelig kjøpekraft, og da virker det som om bankene står overfor «too little, too late»-syndromet.

Millennials er, i motsetning til sine foreldre, svært teknologiorienterte og vil bruke teknologi som et virkemiddel for å finne nye løsninger på gamle problemer – spesielt overfor aktører de har liten respekt for. Halvparten av respondentene sa at de regnet med at nye aktører ville oppstå og loftsrydde innen banksektoren. Når hele 75 prosent av respondentene ga uttrykk for at de ville bli mye mer begeistret av å få sine bankbehov dekket av aktører som Google, Amazone, Apple, Paypal eller Square enn sin nåværende bank, er det all grunn til å tenke nytt.

Hva er moralen?

Om de Amerikanske resultatene kan overføres til Europa og Norge står vi overfor en hel generasjon som gir uttrykk for at nåværende bank og finansinstitusjoner ikke gjør den jobben de blir engasjert til av kundene å gjøre på en tilfredsstillende måte. I tillegg kan det virke som om kidsas holdning til finansinstitusjonene er negativ. Med andre ord: to dårlige nyheter. Resultatet kan være at mange av de 120 gamle norske bakene vil falle fra.

I et effektivt marked – noe politikere kan legge til rette for – vil vi se at andre aktører kommer på banen med helt andre løsninger som vil stjele kunder fra de gamle bankene uten særlig markedsinvesteringer. Det er nok å tenke tilbake til da Skandibanken kom til Norge. Dagens debatt viser at Norge trenger flere slike radikale nye løsninger – noe de unge vil ønske velkommen. Kan neste bank være et telekom- , et IT-, eller et programvareselskap?