Hvordan fremme grønne innovasjoner

SYNSPUNKT

Vi jubler alle over at vi starter 2016 med en grønn Paris-avtale i havn. Nå er bestillingen klar til privat sektor i de omlag 200 landene som har signert avtalen: gi oss innovasjoner og bærekraftige bedrifter som bidrar til en grønnere verden!

Men hva kan politikerne bidra med utover penger for å fremme grønne innovasjoner og nyskapinger? Jeg vil foreslå to ting gitt Paris-bestilingen: la markedene fungere og tilrettelegg for at de som satser kan lykkes. La meg gi to eksempler.

1. I lyset fra lyktestolpene på parkeringsplassen ved Conakry flyplass i Guinea sitter hver kveld studenter og leser. De sitter der fordi de ikke har tilgang på lys hjemme. I rekken av ivrige studenter kan jeg forestille meg at mange av dem har en smarttelefon i lommen. Men hvordan kan det ha seg at de har lett tilgang til avansert mobilteknologi, men ikke til en over 100 år gammel strømteknologi? 
2. Et NASA–bilde fra verdensrommet om natten viser et Sør-Korea badet i lys og et Nord- Korea i komplett mørke.  Mens Sør-Korea blomstrer og har gitt verden selskaper som Samsung og Hyundai, er det lite Nord-Korea har klart å frembringe. Hvordan kan det ha seg at det som før borgerkrigen i 1950 var ett land med samme regler og forordninger har utviklet seg så diametralt annerledes?

Mens politikerne i Guinea har innført maksimums pris på strøm, har man i Nord-Korea innført lover og institusjoner som effektivt hindrer at bedrifter og individer kan lykkes med sin innsats. Mye av innovasjonsforskningen peker på at mest mulig frie markeder og individers frihet til å skape er to sterke drivkrefter for innovasjon og vekst.

I Norge har vi en lang tradisjon med en stor og aktiv offentlig sektor som ønsker å temme markedene. ”Markedet er en god tjener, men dårlig herre” er et mantra man ofte hører i debatten – og det er mye sant i det. Ett bevis på at vi har lykkes med vår samfunnsutvikling er at Norge, i følge den Engelske avisen The Independent rett før jul, ble kåret til et av de beste landene å bo i 12 år på rad hva gjelder helse, forventet levetid, utdanning, og høye inntekter.

Men til tross for dette har vi ingen grunn til å slå oss på brystet hva gjelder innovasjon. I en nylig rapport - European Innovation Score Board 2015 – er Norge definert som ”en moderat innovatør” med en score på 86 prosent i forhold til EU28 gjennomsnittet. Mest interessant er det at Norge har falt siden 2012 på denne rangeringen. Effektene av nåværende Regjerings satsing på innovasjoner og gründere vil vi først se om noen år.

Men det som er et faktum er at Solberg-regjeringen har brutt med tidligere innovasjons og gründer praksis i Norge. Man skal ikke gå langt tilbake i historien før man møter på en politikk hvor det handlet om å redde uproduktive eller konkurstruede bedrifter. Historien har vist at å låse inn ressurser i uproduktive eller konkursrammede bedrifter er dårlig innovasjonspolitikk.

Jeg vil nesten gå så langt som å hevde at Solberg-regjeringen med Monica Mæland i spissen har sluppet innovasjons-økonomen og Harvard-professor Schumpeters teorier løs på samfunnet. I tråd med dette løftes gründere frem, kapital blir gjort tilgjengelig gjennom Innovasjon Norge og pre-såkornfond, og bedrifter i vansker må finne ut av det selv. Kreativ ødeleggelse er blitt et honnørord. Dette lover godt!

Uten innovasjon stopper Norge. Myndighetenes oppgave er å skape incentiver som er slik at enkeltpersoner og bedrifter er villig til å ta den risikoen som ligger i å skape noe nytt. Akademias ansvar er å utvikle forskning og utdanningsprogrammer som kan hjelpe bedrifter og gründere å lykkes. Faktum er at avkastningen på innovasjonssatsingen så langt er svært lav om ikke negativ. Dette må vi - politikere og akademia - gjøre noe med for at noen skal våge å satse på at vi alle blir grønnere.