Tre borgerlige halmstrå

Høstens lokalvalg ser i øyeblikket ut til å bli en parademarsj for Ap. Det er litt «Gerhardsen-takter» over de nivåer som partiet ligger på for tiden. Dette er oppsiktsvekkende i en tid med sterk partikonkurranse.

Målingenes bakgrunnstall viser hvorfor Ap har denne kruttsterke posisjonen. For det første har partiet en særdeles høy lojalitetsandel blant egne velgere. Ca 90 prosent av de som stemte Ap sist, sier at de vil stemme på partiet igjen. Dernest appellerer Ap sterkt blant folk som satt hjemme forrige gang. Og ikke minst plukker Ap masse velgere fra andre partier. Høyre har trolig lekket om lag 100 000 velgere til Ap etter valget i 2013. Frp har mistet ca 50 000.

Hvordan kan de borgerlige snu dette fram mot valget i høst? Jeg skal gi dem tre halmstrå:

1. Ap kan ha funnet toppformen for tidlig. Partiet er trolig allerede fullmobilisert og kan i beste fall håpe på å beholde nivået det har. Gårsdagens TV2/Gallup-måling kan være et forvarsel om at Ap har nådd toppen. Kan de andre partiene klare å mobilisere noe inn mot valget, ved å få «sine» gjerdesitterne ned, kombinert med at de klarer å ta tilbake noen av de som har flyktet til Ap, vil dette kunne sende Ap inn i en nedgangstrend fram mot valgdagen.     

2. Krise. Regjeringen «trenger» en nasjonal krise. Finanskrisen, og god håndtering av denne, reddet gjenvalget for Jens Stoltenberg og co i 2009. Permanent lavere oljepris nå kan kanskje skape økt økonomisk kriseforståelse og endringsvilje i befolkningen. Det kan gjøre at den blå styringen av landet blir noe lettere og skape et rom også for et styringstillegg i velgermassen, ikke bare styringsslitasje slik vi ser i dag.   

3. Lokal valgkamp. Ap gjør det bedre nasjonalt enn lokalt. Når det spørres om velgernes lokalvalgpreferanser, ligger partiet tre-fire prosentpoeng lavere. Derfor vil de borgerlige, og særlig Høyre, ha mye å tjene på å gjøre valgkampen så lokal som mulig. Over 50 % av landets innbyggere bor i Høyre-styrte kommuner, og de fleste innbyggere er godt fornøyd med det tjenestetilbudet de får. Her ligger det en mulighet som de bør utnytte. Hvis ikke, kan bl.a. de borgerlig styrte storbyene Oslo og Bergen ryke, noe som vil være et kraftfullt velgersignal som kan få ringvirkninger inn mot stortingsvalget i 2017. 

Når vi nærmer oss valgdagen 14. september, vil også oppmerksomheten dreies mer over på Aps politikk. Foreløpig har Ap, med Jonas Gahr Støre i front, sluppet billig unna formidlingen av politikken man selv står for. Ap har gått opp i klar ledelse ved at motstanderne har scoret flere selvmål. Den flaksen holder ikke i lengden. Når Ap-flaksen er brukt opp, vil vi få den første virkelige testen på hva dagens Ap og partilederen og opposisjonspolitikeren Jonas Gahr Støre er lagd av.  

Det gjelder å gripe sine muligheter her i livet. Det gjenstår å se om de borgerlige vil gripe sine i tiden som nå kommer.