La markedet løse det

Avfall har gått fra å være søppel som samfunnet ønsker å kvitte seg med, til å bli en ressurs, som materialgjenvinnes som industrielt råstoff eller energiutnyttes som avfallsbrensel. Det er et globalt marked for metaller, papir og plast, og et nordeuropeisk marked for trevirke, flis og avfallsbrensel.

Bruk av avfallsråstoff gir en «vinn-vinn-situasjon» både bedriftsøkonomisk og miljø­messig. Industrien bruker færre ressurser og mindre energi ved bruk av avfallsråstoff enn om de måtte utvinne og bruke nytt råstoff. Miljøpåvirkningen ved produksjon blir dermed redusert og det blir mindre press på begrensede råstoffressurser ­globalt. Miljø- og ressurshensyn er en viktig grunn til at gjenvunnet avfallsråstoff har blitt en handelsvare, som omsettes over landegrensene.

Gjenvinningsbransjen består av både kommunale og private bedrifter. Like vilkår og en markedsbasert tilnærming det som skal til for å få til bedre ressursutnyttelse og økt resirkulering av avfall. Men, fremdeles gjelder det ikke like konkurransevilkår for offentlige og private bedrifter.

Enerett

Et eksempel er at mange kommuner bruker forurensningsloven som hjemmel til å tildele såkalt enerett på behandling av husholdningsavfall til egne avfallsanlegg, på svært langsiktige kontrakter, uten konkurranse. Samtidig opererer de samme kommunale avfallsanleggene som kommersielle aktører og driver omfattende næringsvirksomhet ved å tilby avfallstjenester til næringslivet eller andre kommuner. Blant annet tildeles flere kommunale avfallsforbrenningsanlegg, monopol på kommunens eget avfall, samtidig som opptil 70 prosent av forbrenningskapasiteten brukes til å ta imot konkurrans­eutsatt avfall. Et annet eksempel er at en rekke kommuner tildeler monopol på konkurranseutsatt næringsavfall fra kommunale sykehjem, offentlig administrasjon, kommunale byggeprosjekter etc. til sine egne selskaper. Vi er sterkt tvilende til om dette er en lovlig praksis.

Råvareressurs

Monopolet på behandling av husholdningsavfall henger igjen fra en tankegang om at det er om å gjøre å bli kvitt avfallet raskest mulig. Etterspørselen etter gjenvunnet avfall som råstoff til industrien, har imidlertid gjort at det nå er kamp om å få tak i avfallet. Når avfall har blitt en viktig råvareressurs, som industrien kan bruke, er det nærliggende å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall og la markedet være driveren for å nå målene om økt ressursutnyttelse av avfall.

Vi opplever at Klima- og miljøministeren er på ballen og tar grep for å få til et sunnere avfallsmarked. Tine Sundtofts departement har nylig vedtatt en forskrift som hindrer risiko for at innbyggernes avfallsgebyr brukes til å subsidiere avfallstjenester som tilbys i konkurranse med andre leverandører. Dette er en viktig forskrift og et langt steg i riktig retning. I tillegg har departementet bedt Miljødirektoratet om å utrede om kommunene skal kunne tildele enerett på behandling av husholdningsavfall i fremtiden. Vi er trygge på at en avvikling av eneretten vil sørge for at det er de samfunns­økonomisk lønnsomme prosjektene som blir realisert innenfor gjenvinningssektoren.

Vår primære anbefaling

Hva er så vår primære anbefaling til kommuner som skal sørge for et godt tjenestetilbud til sine innbyggere? Jo – sett kvalitetskrav til miljø og ressursutnyttelse ved håndtering av husholdningsavfall og lys ut anskaffelsen i offentlige anbudskonkurranser. Kommunene som har utviklet seg som gode bestillere opplever i dag lavt avfallsgebyr hos innbyggerne kombinert med høy ressursutnyttelse og materialgjenvinningsgrad for avfallet. Vi ser gjerne at kvalitet, miljø og leveransesikkerhet tillegges større vekt i tildelings­kriteriene ved konkurranse­utsetting. Her legger kommunene selv premissene.