Hurra for gründerne blant oss!

Norge ville ikke ha vært Norge uten bindersen og ostehøvelen og historiske industribyggere som Birkeland og Eyde, mennene bak Norsk Hydro. Norge ville ikke ha vært Norge uten Fartein Valen, Edvard Grieg og Ole Bull. For entreprenørskapets genialitet ser vi innen så vel industri som kultur. For ikke å snakke om skipsbygging, (Ulstein og Kleven), data (Rolf Skår), luftfart (Ludvig G. Braathen, Viggo Widerøe og Bjørn Kjos) og mange andre næringer. Noen nevnt, ingen glemt. 

Mitt enkle poeng er dette: Norge må ta vare på og dyrke frem de ekstraordinært dyktige. De som vil noe og som ikke gir seg, til tross for tunge tak og motgang underveis. Vi elsker sportsheltene våre. Med rette. De begeistrer og imponerer. Jeg mener det er på tide at flere av oss får et lidenskapelig forhold også til våre beste verdiskapere. 

Forleden leste jeg et bilag til en herværende dagsavis, med tittelen: «Livet som gründer». Vi ble presentert for fascinerende og fargerike mennesker, alle med en visjon for øyet: Å skape verdier, å bygge verdikjeder, å se noe vokse frem. Pengene? Sikkert viktig. Men som en gründer sa det: - Hvis jeg gjorde det bare for penger, ville jeg stoppet for lenge siden. Det er alt for mye jobb og frustrasjoner. 

Opp om morgenen!

Det var rørende og imponerende å lese om fembarnsmoren Manuela Kjeilen, som startet bakebloggen «Passion for baking» da mannen hennes fikk slag. Det er intet mindre enn storartet å lese om Herøy kommune, kommunen med nest flest gasellebedrifter i landet. Hvordan forklarer ordfører Arnulf Goksøyr at det lykkes for dem der ute i storhavets absolutte nærhet? Jo, jaktinstinkt, verdensvanthet og evne til å stå opp om morgenen. Herlig!

Flere eksempler på noen som vil noe ekstraordinært: På den lille øya Mjønma, sørvest i Sogn og Fjordane, har Linn Dyveke Wilberg og mannen Njål Hansen Wilberg på syv år fått tre barn og startet ikke færre enn fem IT-selskaper. Samtidig har de brukt noe av pengene de har tjent på å bygge et hus på Mjønma som ingen ringere enn storavisen The New York Times har sammenlignet med Operaen i Bjørvika. (If we can make it here…).

Vår egalitære struktur

Alf Bjørseth – som etter hvert har rukket å bli 71 år – er en annen av disse ustoppelige seriegründerne. Mannen bak REC sier følgende om hva som må til for å lykkes: - Kompetanse, innsikt i markedet, gode ideer og evne til å se mulighetene. Han er ikke i tvil om hva som er det beste med å være gründer i Norge: - Samspillet og intern lojalitet med de ansatte når man skaper bedrifter. Vi har en egalitær struktur. Kompetente folk med ulik bakgrunn samarbeider svært godt uten å skjele til status og plass i organisasjonen. 

For Bjørseth og andre gründere er opp- og nedturer en selvsagt del av historien. REC ble en børsrakett etter børsnoteringen i 2006. Så måtte selskapet noen år senere legge ned all virksomhet i Norge.

Få formuesskatten bort!

Kjemikeren Bjørseth er nå i gang med Scatec og ivrig opptatt av å starte nye bedrifter. Og han er helt klar på hva som er det verste med å være gründer i Norge: – Skatt på arbeidende kapital som følge av formuesskatten. Å få en uberettiget skatt i den mest kritiske fasen av en nyetablering, er et alvorlig hinder for å lykkes. 

Og dermed kastes ballen – i all vennskapelighet – over til den nye blåblå regjeringen. Dere har lovet å trappe ned formuesskatten. Mitt råd – på vegne av alle som vil dyrke frem det skapende Norge – er: Gjør det raskere enn vi forventer. Gjør det på en slik måte at gründerne blant oss får bedre vilkår for å realisere sine visjoner!