Kritisk mangel på IT-kompetanse

IKT-sektoren, inklusive bed­rifter med stor grad av IKT-virksomhet, men som statistisk sett står utenfor IKT-næringen, som f.eks. Statoil,  Hydro, Helsedirektoratet m.fl. har stor mangel på IKT-kompetanse. 

På OECD’s statistikk over antall personer med høyere utdanning innen IKT i tidsrommet 2004-2012 kommer Norge nesten dårligst ut av samtlige nasjoner. Bak oss på listen har vi kun Irland, Mexico og Chile. Norge har i denne perioden faktisk hatt en negativ og dramatisk utvikling. I følge OECD har Norge hatt en negativ utvikling på 40 prosent, mens Tsjekkia har hatt en positiv utvikling på 230 prosent. Og vårt naboland Danmark har hatt en økning på 80 prosent.

Norge havner også på bunn av OECD’s statistikk når det gjelder antallet av nyutdannede (graduates) som har tatt utdanning innen IKT. Luxemburg topper statistikken med 5.9 prosent. Estland har 5.1 prosent , Danmark 4.4 prosent, Tyskland 4.3 prosent mens Norge har kun 2.6 prosent.

Dette mangler vi

Til tross for noe lavere konjunkturer i 2015 øker mangelen på IKT-kompetanse. Norsk IKT-næring mangler i dag 6300 IKT-arbeidsplasser.  Tar vi med store brukere av IKT dvs. virksomheter som ikke er regnet som IKT-bedrifter, men som har store interne IKT-avdelinger er mangelen på over 8600 arbeidsplasser. Det er gjennomgående at det er behovet for kandidater med høyere universitets- høgskoleutdanning som etterspørres.

57 prosent av bedriftene som har svart på IKT-Norges medlemsundersøkelse,  og som representerer mer en 50.000 ansatte, sier at mangelen på IKT-kompetanse er største hindring for videre vekst. Mangel på kompetanse vurderes langt høyere som hindring for vekst, enn skattenivået i Norge. 29 prosent svarer at skattenivået er største hindring for vekst, mens 39 prosent svarer at mangel på kapital er største hindring for vekst. Hele 33 prosent av IKT-bedriftene bedriftene i undersøkelsen til IKT-Norge har ikke fått besatt utlyste stillinger siste år.

Mangel på IKT-kompetanse medfører at Norge kan bli hengende etter når det gjelder digitalisering av privat- og offentlig sektor. Digitalisering er en av de viktigste drivkreftene for at Norge skal ha konkurransedyktige bedrifter og en effektiv offentlig sektor. Mangel på kompetanse og mangel på rett kompetanse kan også medføre at flere store IKT-prosjekter ender i skandaler. Mangel på kompetent arbeidskraft begrenser vekstmulighetene for norske IKT-bedrifter. IKT-bedriftene kan kun gripe de store muligheter som ligger i digitaliseringen av samfunnet dersom nødvendig arbeidskraft er tilstede.

Mange søkere og få studieplasser

Det er et betydelig paradoks at inntaket av IKT-kandidater til våre universiteter og høgskoler ligger langt lavere enn behovet. IKT-utdanningen har i alt for liten grad blitt prioritert av politikerne. Tradisjonelle studier som utdanner kandidater som næringslivet strengt tatt ikke etterspør, er fortsatt prioritert foran studier hvor det er et skrikende behov for å utdanne flere kandidater. Nedturen i oljeindustrien kan på sikt endre noe på dette bildet, men da må både politikerne og universitetene og høgskolene ta inn over seg hvilke utdanningsbehov som etterspørres.   I 2014 var det 33.392 som søkte på IKT-studier, mens antall tilgjengelige studieplasser var 3275. I 2015 dvs. når studentene begynner sitt studie­år 20. august, er det 37.563 som har søkt IKT-utdanning, mens antallet tilgjengelige studieplasser er 3380. Vi snakker i 2015 om en differanse på 34.183 potensielle studieplasser. Ser vi på søkere som har IKT som førstevalg og som er kvalifisert til studiets karakterkrav er det 5056 søkere. Fortsatt snakker vi om en differanse på 1676 studieplasser og da er kreti og pleti av ulike IKT-utdanninger tatt med. (alle tall i henhold til statistikk fra samordnet opptak)

IKT-Norge kritisk

IKT-Norge er meget kritisk til hvilke prioriteringen som er blitt gjort på utdanningsområdet. Gamle strukturer henger igjen og «gamle fag» som har opparbeidet seg status over tid og kompetanse som næringslivet ikke etterspør i samme grad som tidligere, er fortsatt bevilgningsvinnerne. Samtidig har IKT-næringen selv en meget stor oppgave i å gjøre næringen enda mer attraktiv for studenter, men her møter vi også veggen, dersom ikke utdanningssektoren henger med i tiden og utdanner de kandidater som næringslivet og offentlig sektor trenger og etterspør.

Dersom ikke gapet tettes risikerer vi at Norge i 2020 vil ha et underskudd på minst 15.000-17.000 ubesatte IKT-stillinger. Det vil sette norsk næringslivs konkurranseevne i fare, samtidig som sårt tiltrengte digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor kan bli sterkt forsinket og skadelidende.

Look to Germany

Tyskland med Forbundskansler Merkel i spissen har satt klare krav til tyske utdanningsinstitusjoner med sitt program Industri 4.0 som har bred støtte i alle partier, i næringslivet og i fagbevegelsen. Tyskland har meislet ut en plan for hvordan tysk industri skal styrke sin konkurranseevne globalt. Merkel har ved flere anledninger uttalt at IKT-næringen seiler opp som Tysklands viktigste næring, ikke fordi den er størst, men fordi den bidrar til å styrke fremtiden til tysk industri og at den skal effektivisere offentlig sektor. Uten en sterk nasjonal IKT-næring vil ikke Tyskland kunne henge med i den globale konkurransen. Derfor økes nå antallet studieplasser radikalt innen IKT og realfag i Tyskland. I perioden 2004 til 2014 hadde Tyskland, i følge OECD, en økning i antallet personer som hadde høyere IKT-utdanning med 96 prosent. Nå økes dette ytterligere for å møte tysk næringslivs behov. Her har norske politikere noe å lære.

Stortingsmeldingen som forsvant

Den rødgrønne regjeringen med Næringsminister Trond Giske fremmet like før sin avgang en næringsmelding hvor IKT ble utpekt som et av fem nasjonale satsingsområder. Dessverre har denne meldingen blitt lagt i en skuff og har aldri blitt behandlet av Stortinget. Det er mener IKT-Norge er svært beklagelig.

Hvilke kompetanser er det mangel på?

IKT-Norges kompetanseundersøkelse viser at det er et bredt spekter av IKT-utdanninger som mangler. Etterspørselen er generelt meget stor når det gjelder programmering og systemutviklere, IT-arkitekter og prosjektledere. Aller sterkest etterspørsel er det nå etter kandidater med høyere utdanning innen mobilitet og IT-sikkerhet.

50 prosent i IKT-Norges undersøkelse sier at det er meget sterk behov etter kandidater med kompetanse på mobile plattformer, 50 prosent sier det er meget sterk etterspørsel etter IT-sikkerhet, og 53 prosent sier det er meget sterk etterspørsel etter eksperter på skyteknologi.

Tilgang på kompetanse er en av de aller viktigste faktorene for at norsk IKT-næring skal vokse og for at vi skal kunne løse alle de store digitaliseringsoppgaver som er i privat- og offentlig sektor. Det er på tide at politikerne våkner! 

«Tilgang på kompetanse er en av de aller viktigste faktorene for at norsk IKT-næring skal vokse og for at vi skal kunne løse alle de store digitaliseringsoppgaver som er i privat og offentlig sektor.»