Lederposører og lederinflasjon

Publisert: 23. februar 2015 kl 23.05
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.14

Ledere og ledelse ser ut til å være overalt rundt oss. På jobben, i avisen, i bokhyllene på flyplassen, på tv, på internett og i bokbutikkene.

Tidligere artikler i Ledermanifestserien
Artikkel 1 RING, RING, RING!
Artikkel 2 Sinnsyk lederteknologi

Men la oss ikke lure oss selv. De fleste av oss er ikke ledere. I alle fall ikke en leder med stor L. De fleste av oss har heller ikke opplevd å ha en leder med stor L. Til tross for den tilsynelatende "overfloden" er ledere og ledelse er en mangelvare. Det har det også vært gjennom historien.

La oss bli brutalt ærlige. Sannheten er at mange av fortidens "ledere" ikke kvalifiserer seg til å få lov til å kalle seg ledere. Og de har heller ikke bedrevet ledelse. De har kommandert, hersket, sjefet, styrt, kontrollert og diktert. James MacGregor Burns hevder at de fleste historikere som beskriver store ledere, først og fremst beskriver herskere, og ikke ledere. Herskere kan tvinge sitt folk til handling siden de kontrollerer ressurser, makt og autoritet.

Vi ser akkurat det samme fenomenet i mer dagligdagse organisasjoner. Her er det riktignok få som direkte kan karakteriseres som herskere, dog noen unntak er det alltid, men de er også sjeldent ledere. De er kommandører og kontrollører, tekniske eksperter, arvinger, administratorer og sjefer som mer eller mindre har lent seg på pisk, gulrøtter, makt og autoritet for å få det som de vil.

Faktisk er det større inflasjon i begrepet nå enn noen gang tidligere. I dag kaller vi nærmest alle og enhver med noe administrativt ansvar for en leder. I dagens hjernebaserte samfunn knytter vi  det å være leder opp mot alt og alle det ikke er.

Nå vil jeg gi deg hva jeg mener er en mer edruelig fremstilling av leder og ledelse.

Å være en leder er på ingen måte knyttet til en stillingsbeskrivelse. Det har heller ingenting å gjøre med hvor flink du er til å utføre jobben din, hvor stort budsjettet ditt er, eller hvor mye kunnskap du har om for eksempel markedsføring, finans, logistikk eller informasjonsteknologi. Å være en leder er på ingen måte en tittel, lønnsgrad, personlighetstrekk, plassering på birken, stilling eller posisjon. Det er ikke en MBA grad fra et Ivy League universitet, høy intelligens, eller at du kan produsere eller tolke komplekse nåverdianalyser eller internasjonale handelsavtaler. Jeg kunne ha fortsatt, men jeg regner med at du forstår hva jeg mener.

Så hva er egentlig ledelse med stor L?

Ledelse, i følge de fleste lærde, er ikke basert på makt eller formell autoritet. Det handler ikke bare om å få folk til å gjøre noe. Ledelse er derfor ikke basert på pisk eller gulrøtter, hverken bokstavelig eller metaforisk. Dette er like mye et bevis på fraværet av ledelse. Lederskap er basert på påvirkning som får folk til å ville gjøre ting. Lederskap har derfor et stort element av frivillighet og psykologisk påvirkning i seg. Dette er et perspektiv som deles av både mange akademikere og praktikere. For eksempel hevder professor John Kotter på Harvard at lederskap handler om å få mennesker til å handle uten bruk av noen elementer av tvang. General, og senere president, Dwight Eisenhower sa at lederskap betyr å få mennesker til å ville handle ut fra følelsen om at det var de selv som tok avgjørelsen om å handle.

Ledelse handler derfor om mer enn bare lederen selv og hva lederen besitter. Lederen er ikke den eneste variabelen i "lederformelen". Hvis vi tygger litt på konseptet er ledelse noe som forutsetter "følgere". Og det er de som følger sin arbeidsinnsats og væremåte som er selve beviset for lederskap. For å forstå ledelse er det derfor ikke nok å forstå psykologien til den såkalte lederen. Vel så viktig er psykologien til de som følger.

Og ja, før jeg skriver ett ord til, jeg er fullt ut klar over at "følgere" er en utdatert og upassende betegnelse. Noen føler en aversjon bare til ordet. Følger høres ut som noe passivt og underdanig. Noe som ikke menes med begrepet. Jeg er åpen for å kalle det noe annet. Inntil videre så la oss bruke den klassiske betegnelsen siden selve meningsinnholdet i begrepet er positivt ladet.

Utdatert merkelapp eller ikke, en følger er ikke hvem som helst. Dette er de som gjør ledelse mulig. Det er ofte sant at følgeren liker og respekterer sin leder, men like mye som de følger lederen følger de visjonen og misjonen de deler med lederen. De følger også frivillig. De blir ikke dratt, truet, manipulert, bestukket, tvunget etc.  Å følge er ett selvstendig valg mennesker gjør ut fra egen rasjonell selvinteresse. Vi skal gå nærmere inn på dette senere, men nå vil jeg at du skal sitte igjen med at ledelse er basert på kriteriet om frivillighet.

Men det er også flere kriterier. For å karakteriseres som ledelse er det ytterligere krav til hva lederen utretter sammen med følgerne. Ledelse handler om å realisere en annerledes fremtid. Følgerne marsjerer med andre ord ikke bare sammen i takt til den samme gamle sangen de alltid har marsjert til. Ledelse er mer enn bare fortsatt drifting og en prosentvis forbedring av en organisasjon slik den fungerer og presterer på nåværende tidspunkt. Å ha en velfungerende organisasjon med fornøyde ansatte som realiserer sine mål trenger ikke ledelse. God administrasjon, uten alt for mange feil er mer en nok. Nå er dette i seg selv en mangelvare. Ledelse derimot, er noe langt mer sjeldent. Og det er derfor det er så attraktivt.

Ledelse skjer når lederen og følgerne realiserer en fremtid som ikke kan predikeres ut fra hva som tidligere har vært. Det er ikke en fortsettelse av fortiden i form av en kopiering og projisering av gamle tanker, mønstre, strategier og mål. Fremtiden med en leder fortoner seg helt annerledes. Og hva som er annerledes ville ikke ha skjedd ved fraværet av ledelse. Ledelse er å mobilisere følgere til å skape en fremtid som ellers ikke ville ha skjedd.

Alt i alt eksisterer det derfor ikke mange ledere. Dessverre! Nå er vi alle på ett eller annet sted på veien mot å bli en leder med stor L, men før vi virkelig har følgere som med høy grad av frivillighet produserer fenomenale resultater sett i lys av tidligere resultater, er det sannsynlig mest riktig å ikke kalle oss selv for mer enn en god administrator. Noe som absolutt er en beundringsverdig bragd i seg selv. Målet er imidlertid å bli noe mer enn som så. Målet er å bli en leder med stor L. Og det er dette jeg vil begynne å utforske i de neste artiklene.

På gjensyn!

(For neste artikkel, klikk her!)

Magnus Mælum Norstrøm har skrevet og publisert Ledermanifestet- fra hender til hjerner.  Han vil i de følgende ukene dele store deler av innholdet med de som leser Dagens Perspektiv. Artikkel nr 3.

Magnus er en original tenker som holder kurs, foredrag, workshops og private konsultasjoner for ledere og organisasjoner. Han er en coach, utvikler, lærer og trener for vordende, og eksisterende,  ledere.