Lederutdannelse uten mangfold

Ole Christian Gulli, siviløkonom og medlem av Econas Mangfoldsutvalg

Da snakker vi blant annet om 11 høyskoler og universiteter med NHH og BI i spissen som fører studenter frem til en master i økonomi og administrasjon, herunder siviløkonomer.

Det er bekymringsverdig at det er en tendens til å nedprioritere de «myke» og tverrfaglige fag. Som en konsekvens av dette har Econa etablert egne utvalg som arbeider med spørsmål innen etikk, mangfold og bærekraft. 

Etikk er et etablert fag på alle lærestedene, men først og fremst innen de «mykere» administrasjonsfagene. Vi mener at det er behov for å diskutere etikk også innen de typiske «harde» fagene. Hvor blir det av etikk i for eksempel fagene finans, regnskap og markedsføring?  Vi etterspør med andre ord finansetikk, regnskapsetikk og markedsføringsetikk.

Bærekraft synes også å være nedprioritert. Brundtland-kommisjonen beskrev bærekraftig utvikling som «en utvikling som ivaretar dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov». Dermed må bærekraft også være et bakteppe for undervisningen i alle de harde fagene.

Mangfold. Men det største spørsmålstegn setter vi ved mangel på fokus på mangfold i undervisningen. Det er nesten for dumt å måtte minne om at vi er på god vei til å bli et flerkulturelt samfunn, med de muligheter og utfordringer det gir for våre virksomheter. Vi vil møte andre kulturer i økende grad både på leverandør- og kundesiden og ikke minst vil vi møte dem blant våre medarbeidere.

Econa har i dag over 19.000 medlemmer, og 70 prosent av disse er ledere. Dermed blir vi landets største lederforening og er naturlig nok engasjert i kvaliteten på utdannelsen.

Som siviløkonom Erik Villum dokumenterer i en interessant artikkel i DN 24/2 i år, er det gjennomført tung og grundig forskning på hvordan sammensetningen av arbeidsgrupper påvirker kreativitet, innovasjon og dermed lønnsomhet. Villum viser blant annet til en artikkel i desemberutgaven av Harvard Business Review med tittelen «How Diversity Can Drive Innovation». Artikkelen beskriver kvantitative undersøkelser av 1800 kunnskapsarbeidere gjennom 40 casestudier over en lang periode.  Svaret er udiskutabelt: Satsing på mangfold skaper innovative miljøer og er lønnsomt.

Hvor er de norske høyskolene i dette bildet? Norsk forskning på området kunne være interessant, men sannsynligvis ikke nødvendig og dermed feil bruk av ressurser. Kunnskapen er der allerede og den er uomtvistelig. Dermed synes det viktigere å finne ut hvordan vi anvender kunnskapen. Mulighetene er koblet til utfordringer og snubletråder. Vi må anta at vi trenger ny viten om og forståelse for kulturforskjeller, endrede holdninger og kanskje en annen lederstil.

Å skape innovative miljøer er en viktig utfordring. Men mangfold betyr mer enn det. Mangfold kan være med å skape bedre arbeidsmiljøer og gjøre arbeidsplassen mer attraktiv for god arbeidskraft. 

Høyskolene må være de første til å sette fokus på «den nye erkjennelsen» på dette området og sørge for å få det inn under huden på studentene og dermed morgendagens ledere.

Vi ser heldigvis stadig nye og gode eksempler på virksomheter som tar et aktivt ansvar i samfunnet, både gjennom interne og eksterne tiltak. Spesielt der hvor dette åpenbart er gjort for den gode saks skyld fører det til god omtale og et godt omdømme, hvilket i annen omgang skaper resultater. 

En enkel konklusjon er at virksomhetsledere som ikke ser mulighetene vil være tapere i morgendagens konkurransesamfunn.

Ole Christian Gulli er siviløkonom og medlem av Econas Mangfoldsutvalg.