Ledelsesforskningen mangler relevans

Ledelsesforskningen mangler relevans, hevder professor Jon Aarum Andersen i en vitenskapelig artikkel med tittelen Leadership Research: Where Irrelevance Prevails som ble publisert i tidsskriftet Dynamic Relationships Management Journal i november. Andersen stiller spørsmål om den pågående ledelsesforskningen er relevant og til hjelp for ledere i praksis. Bakgrunnen for spørsmålet er at hovedoppgaven for en leder er å bidra til å nå organisasjonens mål, eller skape resultater som forbedrer måloppnåelsen. 

Det er et mangfold av teoretiske utgangspunkter og metoder innen ledelsesforskningen. Et stridsspørsmål er hva ledelse skal føre til. Andersen framholder at ledelse inneholder tre komponenter for at det skal være meningsfullt å snakke om ledelse: leder, oppgaver som skal løses og personer som skal løse dem. Vektlegging av måloppnåelse blir sentralt i en pågående diskusjon om ledelsesforskningens relevans. I et normativt og instrumentelt perspektiv bør påvirkningsprosessen som de formelle lederne i en organisasjon utøver ha fokus på oppgavene og de målene som gruppen eller organisasjonen skal oppnå.

For å undersøke relevansen av ledelsesforskningen har Andersen foretatt en grundig undersøkelse av 105 forskningsartikler publisert i to internasjonale tidsskifter i året 2011.

Andersens studie viser at artiklene ikke har fokus på måloppnåelse («effectiveness»). I gjennomgåelsen av alle disse artiklene fant Andersen begrepet «effectiveness» én gang for hvert tusende ord, og i de samme artiklene ble begrepet «effectiveness» sjelden definert eller overhode målt. Da oppstår det et paradoks og dekopling mellom ledelsesforskning og ledelse i praksis. Hvis lederes hovedfokus er å bidra til organisasjonens måloppnåelse, er det ikke overraskende at ledere betrakter ledelsesforskningen som irrelevant og til liten nytte.

Tidligere forskning

Andersens studie

Andersens studie omfatter 105 artikler, 81 av disse publisert i Leadership Quarterly. Ordet «effectiveness» ble funnet i 7 av ingressene («abstracts») eller 9 prosent, og nevnt 748 ganger i artiklenes tekster. Artiklene var i gjennomsnitt på 7000 ord. Ingen av artiklene med 240 forfattere definerte eller målte organisasjonens måloppnåelse. Av de 24 artiklene publisert i tidsskriftet Leadership i 2011 hadde tre artikler ordet «effectiveness» i ingressen (13 prosent) mens i 17 artikler var «effectiveness» ikke definert eller definert som ledelseseffektivitet («leadership effectiveness» eller «team effectiveness») i teksten. Kun en artikkel inneholdt begrepet «organisational effectiveness», men uten at det ble definert. Ingen av de 24 forfatterne som skrev disse artiklene var opptatt av koplingene mellom ledelse og organisasjonens måloppnåelse.

Andersen hevder at ledelsesforskningen ville være relevant hvis forskerne var mer eksplisitte om hvilke problemer de adresserer og hvem som har problemet. Relevansen for ledere må gjøres mer tydelig. Hva ledere trenger å vite er hvordan man skal handle og agere for å forbedre organisasjonens måloppnåelse. For å kunne oppnå det, må forholdet mellom lederatferd og organisasjonens måloppnåelse være i fokus. Som en konsekvens blir det et imperativ at mer forskning som er basert på objektive målinger av måloppnåelse blir produsert. På den måten – og bare på den måten – kan ledelsesforskningen igjen bli relevant og nyttig for ledere, hevder professor Jon Aarum Andersen i artikkelen.

Jan Ole Vanebo er professor i ledelse og økonomistyring ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.