Kvinner og ledelse; hva nå?

Av Irmelin Drake og Benja Stig Fagerland

I 2003 var tilstanden hva angikk likestilling i kongeriket Norge ikke så verst når man sammenlignet med andre land i internasjonale indekser. På noen områder stod likevel utviklingen bom stille. Det gjaldt særlig kvinners deltakelse som styremedlemmer, og i lederstillinger i privat næringsliv. Det fikk den borgerlige regjeringen til å gjøre et grep som har gjort oss viden kjent i internasjonale sammenhenger siden; man lanserte trusselen om kvotering av 40 prosent kvinnerepresentasjon i ASA-selskaper. Lang historie kort; loven om kvotering ble vedtatt og har siden bidratt til at Norge er i verdenseliten hva angår andelen kvinner i styrer.

Mobilisering av kvinners talent

I kjølevannet av kvoteringsdebatten skjedde det plutselig en hel masse på området «kvinner og ledelse» i norsk sammenheng. Female Future ble lansert i 2003 og var en nasjonal satsing på kvinner i ledelse som på mange måter ble utviklet av og med de kvinnelige lederne selv. Nå feide en moderniseringsvind over det som tidligere var betraktet som et felt for spesielt interesserte, i hvert fall fra et næringslivsperspektiv. Noe av forklaringen var utvilsomt retorikken, den var ny og fremtidsrettet, det var snakk om å ivareta og mobilisere talent, det var fokus på virksomhetens nytte og interesse av kvinners lederpotensial, og formen var moderne og «business-like». Ikke lenge etter kom finansnæringens hovedorganisasjon på banen med sitt program Futura, IKT-Norge lanserte Oda-programmet, KS etablerte Gjennomslag – kvinner i kommunal toppledelse, og arbeidstakerorganisasjonene var også på banen, blant annet med Justitias Døtre i regi av Norges Juristforbund. Med andre ord, det skjedde mye og mangt, og fokuset var ressursdrevet, her skulle de menneskelige ressursene kvinner representerte utnyttes til alles beste.

Det var 2000-tallet. Nå går vi mot slutten av 2013, vi er som nevnt blitt «verdensmestere» i kvinnelige styrerepresentasjon, men det betyr ikke at alt er fryd og gammen og at vi kan parkere debatten eller fokuset på kvinner og lederskap.

Trenger ledere som er på talefot med kundene

Det er nemlig fortsatt svært mange bransjer og virksomheter som mangler kvinnelige ledere og medarbeidere. Og i enda større grad enn tidligere, er dette virksomhetenes, og ikke kvinnenes problem. Argumentet om at virksomheter må speile markedet og omgivelsene de fungerer i, har fått fornyet tyngde i forbindelse med den nye, sosiale virkeligheten vi lever. I kjølevannet av den teknologiske revolusjonen i det siste tiåret, er forventningen at virksomheter setter kunder og brukere i fokus på helt nye måter. De nye begrepene i innovative organisasjoner er co-creation (samskaping), involvering og engasjement, noe som forutsetter at virksomhetens ledere og beslutningstakere må være på «talefot» med både kunder, medarbeidere og produsenter.

Da kan det ikke være for stor avstand mellom ledere og kunder, eller ledere og de medarbeidere som har nærkontakt med kundene eller brukere. Når for eksempel filmbransjen ikke makter å mobilisere kvinner til å skape film, eller å få frem filmer med kvinner og jenter i hovedrollen, må lederne ta inn over seg at de ikke er tilstrekkelig på talefot med de medarbeiderne som er sentrale for å kunne skape produkter som markedet etterspør. Flere kvinner i lederstillinger vil gjøre en slik en dialog lettere.

Nye plattformer for lederskap

Et enda mer prekært problem enn å avdekke mangel på kvinner i ledende stillinger, er det faktum at verden har forandret seg så mye, at ledelse og lederskap ikke lenger kan begrenses til dem som besitter ledende stillinger i små og store organisasjoner. Vi må også åpne opp øynene for den revolusjonen som den nye teknologien og sosiale medier innebærer for enkeltpersoners muligheter til å påvirke, skaffe seg en følgeskare, få uformell makt, ytre seg, og bidra til forandring uavhengig av formelle lederroller.

Hvor er kvinnene på de sosiale mediene? I hvilken grad benytter de mulighetene til å bli «thought leaders» på utvalgte områder? Vi vet at mange kvinner trives på Facebook, men er det der makten til påvirkning ligger? Hva med andre sosiale plattformer som LinkedIn, Twitter og Instagram? Hvordan håndterer ledere flest de nye teknologiene og hvordan på virker dette lederrollen og lederskapet? Her er mange spørsmål vi ikke har svar på. Det eneste vi er helt sikre på, er at dette toget raser av gårde, og at det har betydning for ledelse og lederskap i et kvinne-perspektiv.

Vi har ikke gitt opp troen på at det spiller en rolle at vi har kvinner i lederstillinger på linje med menn på alle nivå, men vi anerkjenner samtidig at det i vår moderne tid er en rekke andre plattformer å utøve lederskap fra. Vi tror at begrepet «stemme», eller det engelske voice, vil få økt betydning for hva lederskap i praksis vil gå ut på i tiden fremover. Skal man skaffe oppslutning om en idé, et prosjekt, et initiativ eller lignende, trenger man ikke nødvendigvis besitte en formell lederstilling, men man må uansett ha en stemme, være synlig og skaffe seg en følgeskare. Facebooks kvinnelige nest-sjef, Sheryl Sandberg, har mobilisert en egen bevegelse i kjølevannet av boken «Lean In», med et klart budskap til kvinner i alle aldre og livsfaser om at de ikke bør trekke seg ut av, men bokstavelig talt lene seg inn i og gripe muligheter for makt, myndighet og påvirkning.

Trenger kvinnelige talspersoner i alle samtaler

Vi begynte denne kronikken med å stille spørsmålet om det fortsatt trengs særlige tiltak for å mobilisere kvinnelige ledere. Svaret vårt er ja fordi det fortsatt trengs mer push for å få kvinner inn og opp i ledelse enn det som skjer automatisk og av seg selv. Samtidig har det åpenbart seg uante muligheter for å utøve lederskap utenfor de tradisjonelle rammene, gjennom sosiale medier, på nye nettverksarenaer og via andre kommunikasjonsformer. Vi vet at kvinnelige talspersoner trengs i alle de samtaler som foregår om hvordan morgendagen bør utformes, i dag.Fokuset på kvinner og ledelse bør derfor ikke trappes ned, men utvides og moderniseres.

Irmelin Drake er førstelektor i ledelse ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, partner og co-founder i Women Sp3akers, konsulent, forfatter og skribent. Benja Stig Fagerland foreleser, forfatter og grunnlegger av Women Sp3akers.