EUs sanne ansikt
Sist uke var jeg på Bygdeungdomslagets årsmøte og hilste fra Nei til EU. Denne uka tar jeg turen til Ungdom mot EUs sommerleir. Enkelte hevder at ungdom er mer politisk bevisste i dag enn de har vært de siste årene. Jeg tror det stemmer. Ungdommene i dag var knapt født ved siste EU-avstemning. Da er det ekstra fint å observere at ungdommen er den mest EU-skeptiske gruppen. I en ny meningsmåling fra Klassekampen og Nationen, kommer de under 30 år høyest på statistikken med en nei-prosent på 76,6.
Ungdommene er ikke de eneste som oppfatter at EU opererer langt over hodene på folk flest. Fra kontoret mitt på gården vår i Holmestrand, ser jeg et EU som sliter med å fremstå som det siviliserende fredsprosjektet enkelte mener EU er. Valgene i Danmark, Finland og Storbritannia viser økt skepsis til EU, Hellas-krisen gjør at mange har mistet troen og den kommende avstemningen i Storbritannia er også et tegn på en uro innad i EU. Ønsket om sterkere integrasjon er ikke det det ropes høyest etter blant folk flest i Europa.
EU-toppene, derimot, tenker fortsatt mer og mer union og toppstyring. Det ser vi av rapporten de fem presidentene i EU-systemet lanserte i juni. Her presenteres tiltak for å «komplettere» EUs økonomiske og monetære union. Euroen beskrives som en suksessfull og stabil valuta, og hensynet til euroen som helhet skal tillegges mer vekt når medlemsland pålegges reformer. Det “europeiske semester” sørger for at EU får drøfte de nasjonale budsjettene før de kommer til behandling i de nasjonale parlamentene. Det foreslås å opprette et nytt organ, European Fiscal Board, som skal være overordnet de nasjonale finansrådene. Hensikten ser ut til å være standardisering og ensretting av blant annet arbeidslivsregulering og skatt.
For meg viser Hellaskrisa EUs sanne ansikt: det er først og fremst en overnasjonal økonomisk union. Da EU-parlamentet buet ut den greske statsministeren etter folkeavstemningen, reagerte jeg: Hvor er solidariteten og fredstankene til EU?
EUs mangel på bakkekontakt viser seg også her hjemme i tilpasninger til EUs regelverk vi blir pålagt gjennom EØS-avtalen. I en egen fylkesbank på nettsiden vår kan du i sommer reise ”Norge rundt med EØS” og lese om lokale konsekvenser og problemer i hverdagen som følge av EØS-avtalen og tilpasninger til EU-regelverk. Ett eksempel:
I Hedmark er Tolga Os Sparebank en av mange bedrifter som merker konsekvensene av EØS-avtalen. EUs tredje postdirektiv med fri konkurranse på ombæring av post gir dyrere posttjenester for næringslivet i distriktene. Bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift for transport-, energi- og finansbransjen fra 1. juli i fjor blir også merkbart når avgiftssatsen mer enn dobles over natta. Banksjefen i Tolga Os sparebank anslår den årlige ekstrakostnaden for banken til å være en halv million kroner.
Vi kan ikke ta ferie fra EU-kampen. Derfor vil du møte våre folk på stand rundt i landet i sommer og gjennom valgkampen. Der kan du diskutere EU-spørsmål, EØS-avtalens konsekvenser i eget fylke eller skrive under på oppropet vårt mot EØS (utaveos.org). Med gode møter med ungdommen med meg, og gode nei-tall fra dem, ser jeg lysere på framtida. Grekernes situasjon gjør likevel vondt, og som grasrotbevegelse stiller vi oss solidariske med det greske folk mot et toppstyrt EU som kun ser ut til å være motivert av økonomi.