Erfaringer med barnehageledelse

Av en leder forventes det mye. Som barnehageleder skal du imøtekomme ønsker og krav fra foreldre, ansatte, kommune og myndigheter samtidig som mediene villig setter søkelyset på negative aspekter. Ansvaret er stort og arbeidsoppgavene mange og allsidige. Spørsmålet jeg har vært nødt til å stille meg selv er hva som er realistisk for en enkelt person å ha kontroll over til en hver tid. Min erkjennelse er at jeg trenger kompetente folk rundt meg som jeg kan delegere arbeidsoppgaver til, samtidig som jeg har behov for sparringspartnere i utførelsen av jobben min.

Da jeg tok min førskolelærerutdanning, i årene 1994 – 1997, hadde vi så godt som ingenting om ledelse i undervisningen. Budskapet var at du som leder i barnehagen måtte være ydmyk, hensynsfull og sørge for at organisasjonsstrukturen ikke ble for hierarkisk. Etter fem år som pedagogisk leder og elleve som daglig leder kan jeg slå fast at flat organisasjonsstruktur der makten er hos den som roper høyest fungerer veldig dårlig. Ikke bare blir det tilfeldig hvem som reelt sett styrer agendaen i barnehagen, men arbeidsmiljøet blir også skadelidende.

For meg er det arbeidet med personalet som har størst fokus. Til syvende og sist er det hver enkelt ansatt som betyr mest for barna vi har ansvar for. Foreldrene gir fra seg det mest dyrbare de har, og da er det helt avgjørende at de har tillit til oss som arbeider i barnehagen. Som ansatt er du nødt til å ha gode evner til samspill og kommunikasjon og faktisk ønske å jobbe i barnehage. Ansvaret vi påtar oss som barnehageansatt er stort, og det må vi leve med. Ansvar er enkelt så lenge du ikke møter motstand, men den dagen utfordringene dukker opp får du vist om du faktisk er ditt ansvar bevisst. Dette handler om å ha fokus på den viktige jobben barnehageansatte har, og framstå som profesjonelle. Det hjelper lite å klage over lav status og lite anerkjennelse hvis vi ikke stiller krav til ansatte og selv viser hva vi duger til. Hvem som helst egner seg faktisk ikke til å jobbe i barnehage.

Et velfungerende og sterkt lederteam betyr mye for meg som daglig leder. Jeg trenger folk rundt meg, gjerne med andre egenskaper enn meg selv, som kan se saker fra andre synsvinkler, som utfordrer og som kan fungere som støttespillere. Som øverste leder kan du fort bli både ensom og snever i tankegangen og derfor har jeg behov for lagspillere som ønsker å utvikle barnehagen til å bli så god som vi makter å få til. Å skape en god barnehage gir seg ikke selv, det må settes av tid slik at planer og mål kan utformes og du må være tålmodig. Noe som har fungert godt for mitt lederteam er at vi ett par ganger i året fysisk fjerner oss fra arbeidsplassen for å jobbe framtidsrettet. I tillegg samler vi samtlige pedagoger seks ganger i året for å diskutere fag og dele erfaringer. Dette arbeidet skal komme hele barnehagen til gode og sørge for at vi hele tiden er i utvikling.   

Faren ved å ha sterke og tydelige mellomledere er at jeg som øverste leder kan bli mindre synlig for resten av personalgruppa. Jeg risikerer å bli sett på som en usynlig og svak leder, men det er en sjanse jeg har valgt å ta. For min del handler dette om å ha tillit til mellomlederne mine, at de får ansvar fordi de er i stand til å utføre oppgavene jeg gir dem og at jobben deres skal være utviklende og meningsfull. Ingen er tjent med at jeg skal detaljstyre alt som blir gjort på hver avdeling, og ikke har jeg kapasitet til det. Ikke har jeg behov for å være en gallionsfigur i medgangstider heller, men personalet mitt skal vite at jeg er til stede for dem når det trengs. Som leder vil jeg at flere skal få muligheten til å være i rampelyset og vise seg fram. For det første har jeg ansatte i personalgruppa som er dyktigere og har mer kompetanse enn meg på flere områder og for det andre ønsker jeg å vise utenforstående at barnehagen min består av mange kompetente folk. Ved å ha mellomledere som løser hverdagsutfordringer på sine respektive avdelinger frigjør de tid for meg, samtidig som det skaper en større trygghet i personalgruppa.  

Selv om jeg vil ha tydelige ledere hos meg, er det også viktig at ansatte uten lederfunksjoner får ansvar og har mulighet til å påvirke innholdet i hverdagen sin, sånn at de får eierskap til det de skal jobbe med. Ingen ansatte er verdt mer enn andre, men på bakgrunn av stillinger og arbeidsoppgaver er det forskjeller i form av deltakelse og beslutningsgrad.

Til slutt vil jeg nevne viktigheten ved å ha et nært samarbeid med tillitsvalgte og verneombud. I de fleste sammenhenger er målene våre de samme, nemlig til personalets og arbeidsmiljøets beste. Trivsel og ordnede forhold gagner oss alle.