Gratulerer, Erik Schjenken
«Avgjørelsen i Høyesterett er en klar beskjed til skandalepressen om å ha is i magen og huske de plikter som både journalister og kommentatorer har for å sjekke fakta nøye før de kommer med grove påstander», sier hans advokat til VG. (PS: Sjekk høyrespalten i VGs artikkel for fakta om Schenken-saken.)
Høyesterett skriver i begrunnelsen at anklagene om rasisme i kommentarer og lederen 14. august 2007 er så alvorlige at de ikke er beskyttet av Den europeiske menneskerettskonvensjonens bestemmelser om ytringsfrihet. «Beskyldningene, som ble gjentatt flere ganger, sto ikke i forhold til de feilene som ble begått, Schjenken ble identifisert for en videre krets, og avisen handlet ikke i aktsom god tro når den i sine kommentarer og leder ikke tok noen form for forbehold om riktigheten av de anklagene som ble fremsatt», skriver Høyesterett i kjennelsen.
Schenken gjorde en tabbe i sin jobb. Det gjør vi alle av og til. I hans yrke kan det dessverre få alvorlige konsekvenser. Han og hans kollega vurderte feil da de ikke tok med en skadet person i ambulansen. De forstod ikke hvor alvorlig skadet han var. Det har skjedd flere ganger at ambulansesjåfører har feilbedømt, og hans kollegaer ved Ullevål Sykehus sier at de trolig ville gått i samme fellen.
Det skjer også i andre yrker. Dagen før jeg i påsken 2006 ble kjørt i ambulanse med hylende sirener fra Oslo Legevakt til Ullevål Sykehus med et livstruende hjerteinfarkt besøkte jeg et privat legesenter på grunn av smerter i bryst og venstrearm. «Hjertet ditt er friskmeldt», sa legen etter noen undersøkelser, og ga meg medisin mot brystsmerter. En avis fikk nyss i historien, og ville lage skandaleoppslag. Jeg avslo. For hvorfor henge ut denne legen? Det er ikke sikkert det er så enkelt å finne frem til riktig diagnose. Alle kan ta feil.
Likevel: Jeg forstår kritikken og frustrasjonen til den skadede og hans familie, men jeg forstår ikke de meningsløse påstandene om rasisme. Det er lite som tyder på at ambulansesjåførene ville vurdert situasjonen annerledes dersom det var en etnisk norsk mann som i skadet tilstand pisset på ambulansen deres. Også da ville de trodd at hans situasjon kom av rus. Jeg ble heller ikke henvist til et sykehus da jeg burde, og jeg hadde hvit hudfarge.
Enda verre enn usaklige rasismepåstander fra enkeltpersoner var nok hele hysteriet i media rundt denne ambulansesaken i Sofienbergparken. Og når media sier hopp til en politiker, så hopper politikeren. Dermed ble Schjenkens faglige feilvurdering til en stor politisk sak, der han også måtte tåle usaklig utskjelling fra en statsråd. For meningmann er det tøft. Hadde han ikke hatt kone og barn kunne det endt med selvmord.
Etter hvert, da han omsider fikk lov av sin arbeidsgiver, gjorde Erik Schjenken det eneste rette. Han forsvarte seg offentlig. Dersom du vet at du har rett er det livstruende å gå med brukket rygg og bøyd hode. Du må ut på banen, så tøft det måtte være, og si sannheten. For din egen skyld.
Det gjør godt å forsvare seg når du har rett. Derfor var det også meningsløst av Schjenkens arbeidsgiver å pålegge ham taushetsplikt i starten. Men da Erik Schjenken kom på banen, vant han. I dag er det knapt noen som bebreider ham for å være rasist. Og det er da også nå stadfestet av tre rettsinstanser, nå sist av Høyesterett. Takk for det, og gratulerer Erik Schjenken.