Foregår det en islamisering?

At noen stiller krav og fremmer ønsker som ikke blir oppfylt, er selvsagt ikke islamisering. Og blir disse ønskene oppfylt er det knapt islamisering da heller, verken snikende eller åpen. For alle norske statborgere er forskjellige, med ulike ønsker og krav. Det er naturlig at samfunnet legger til rette for alle ønskene så langt som det er mulig, når det ikke går ut over andre. Muslimers ønske om at deres barn skal deles inn etter kjønn i gymnastikktimene er verken islamisering eller snikislamisering, men kun uttrykk for et moralsk standpunkt. Selv gikk jeg i ren gutteklasse i barneskolene og gutter og jenter hadde gymnastikk hver for seg også i den videregående skolen.

Å tillate muslimske soldater halal-mat i militæret, dersom det ikke blir urimelig dyrt, er kun å ta hensyn til individuelle ønsker, og knapt noen fare for vårt samfunn. I den grad det er mulig bør samfunnet legge til rette for religiøse minoriteter, både jødiske, muslimske, ulike kristne miljøer, buddister og sikher. Men: I den grad det er mulig, og ikke rammer andre.

Dersom vi definerer islamisering som en utvikling der hensynet til norske muslimer fortrenger og setter til side tradisjonelle norske verdier og tradisjoner, foregår det derimot en islamisering som er i startgropen, og som vokser i omfang. Denne utviklingen skjer gradvis og merkes derfor ikke så mye, og kan kanskje derfor kalles «snikende».

I flere land endrer man navnet på juleferien til vinterferie, for ikke å fornærme og såre den muslimske minoriteten. I en bydel i Berlin har myndighetene nedlagt forbud mot juletrær på offentlige plasser, av hensyn til bydelens mange muslimer. I Brussel ble juletreet byttet ut med et elektronisk tre, som man mente var mindre støtende for muslimene. I Danmark forbød et borettslag kristne beboere å sette opp juletre, og bevilget penger til den muslimske eid-festen. I Storbritannia forbød Røe Kors juledekorasjoner i sine 430 butikker for ikke å såre landets muslimer. Da Danmark stod som vert for FNs klimamøte fjernet man juletreet i konferansesenteret etter anmodning fra FN. Hensynet til muslimer fortrenger hensynet til landenes kristne befolkning, deres kultur, verdier og tradisjoner.

I Norge er man kommet så langt som til å fjerne det rene kristendomsfaget fra skolene. Da det skjedde på begynnelsen av 90-tallet ble det begrunnet av både Carl I. Hagen og Kristelig Folkeparti med hensynet til det økende antallet muslimer i Norge. Våre kristne verdier, og vår tusenårige kristne tro, ble fortrengt av hensyn til islam. En islamisering med støtte fra så vel Kristelig Folkeparti som Fremskrittspartiet.

Ytringsfriheten er en av de grunnleggende verdier i vår kristenjødiske demokratiske og liberale kulturarv.  Nå presses ytringsfriheten tilbake i hele Europa. I land som Finland, Østerrike, Nederland og Danmark er politikere straffedømt eller stilt for retten for å ha fornærmet islam. Den nederlandske politikeren Geert Wilders ble stevnet for en nederlandsk domstol, men frifunnet, for å ha sammenliknet islam med nazismen og Koranen med Mein Kampf. En dansk kunstner ble dømt til en bot på 5000 kr for å ha uttalt at mange muslimske menn voldtar sine døtre.

Vår tusenårige kristne religion og den mest fundamentale friheten for vårt demokrati, ytringsfriheten, er med andre ord under press, av hensyn til islam.  Slik er situasjon. Da blir det meningsløst å benekte at det foregår en islamisering, både i Europa og i Norge.

Mener man med begrepet «islamisering» at det islamske innslaget i befolkningen øker fordi den muslimske befolkningsandelen vokser, og dermed også får økt stemmemakt ved valg, og utgjør en velgergruppe som stadig flere politikere føler de må ta hensyn til, er det også riktig å si at det foregår en form for islamisering.