Valgfrihet: Førstevalget er å få tilstrekkelig hjelp

KS har, i samarbeid med Oslo kommune, gjennomført et prosjekt under tittelen «Friere brukervalg i hjemmetjenestene», og hvor brukerne selv er spurt. KS-forskerne oppsummerer resultatet slik: «Brukere/brukerrepresentanter gir uttrykk for at kontinuitet og fleksibilitet i tjenesteytingen er viktigst. Friere leverandørvalg er positivt, men klart mindre viktig.» De sier også: «Brukere er mer opptatt av å ha en fast/ færrest mulig tjenesteyter(e), enn av å kunne velge tjenesteyter.

I en sak til bystyret oppsummere byrådet situasjonen «Fleksibilitet i utførelsen av tjenesten, som for eksempel å kunne velge både person og tidspunkt for når tjenesten utføres, ivaretas gjennom et førstegangsbesøk hos bruker for å avtale når og hvordan hjelpen skal gis.» Det ytes en formidabel innsats, innenfor altfor knappe ressurser, i bydelenes hjemmetjenester. Men å skape det inntrykk at hjemmetjenesten i Oslo ? som hovedregel ? er i stand til å imøtekomme den hjelpetrengendes ønske om å få velge en fast person og tidspunkt for når hjelpen skal ytes, er å gi hjelpetrengende falske forhåpninger. Budsjettrammer, krav til effektiv brukertid, rasjonelle og turnusordninger gir selvsagt ikke bydelene mulighet til å imøtekomme dette. Det er undergravende for folks tillit til offentlig forvaltning når det blir for stor avstand mellom de forventninger politikerne skaper, og den virkelighet innbyggerne selv ser i sitt møte med tjenesteapparatet. Det er fortvilte sykepleiere og omsorgsarbeidere som da må ta støyten i sitt møte med de hjelpetrengende.

Vi bruker honnørord som valgfrihet. Folks absolutte førstevalg er å få tilstrekkelig hjelp. Det at så mange etter hvert kjøper private helseforsikringer er et uttrykk for en grunnleggende tvil på om det solidariske spleiselaget vil være godt nok. Så bør jo eldrebyråden vite følgende: Som en konsekvens av bystyreflertallets budsjettkutt overfor bydelene gjennomgår for tida bydelenes bestillerkontor alle vedtak, for å kutte i vedtakene. For konsekvensen av at bydelene får mindre penger er at hjelpen må smøres tynnere utover. Det betyr at byens hjelpetrengende ikke får innfridd sin helt grunnleggende valgfrihet: tilstrekkelig hjelp. Noen må jo betale regninga for vinter- OL 2022.

Det er fortvilte sykepleiere og omsorgsarbeidere som må ta støyten.