Oslo bør bli en foregangskommune i sosialt entreprenørskap

Publisert: 11. mars 2015 kl 09.23
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.05

Jeg ønsker å se en kunngjøring i retning av dette fra Oslo kommune:

«Oslo kommune har kartlagt 20 ungdommer i ungdomsskolen som har betydelig fravær, utagerende adferd, stoffproblemer, og tiltakende kriminell aktivitet. Gjennom denne utlysning ønsker kommunen innspill fra eksterne fagmiljøer, organisasjonsmiljøer, ansatte i Oslo kommune og/eller kombinasjoner av dette til et to-årig prosjekt for å bringe ungdommene over på rett kjøl.»

Med en slik retning på en utlysning ville kommunen invitert til innovativ tenkning og mobilisert til entreprenørskap og intraprenørskap. Til kreativitet. Oslo er en av landets største innkjøpere. Men praktisk talt uten unntak mener kommunen å vite hva som er løsningen, enten det er anbudskjøp eller det nye tiltak i offentlig regi. Ned til den aller minste detalj har vi svaret. I stedet burde vi presentert et behov, og relativt åpent invitere til innovative løsningsforslag.

Jeg er glad for at et enstemmig bystyre har støttet mitt forslag om at Oslo kommune skal bli en foregangskommune i sosialt entreprenørskap. Framtidas utfordringer kan ikke møtes med gårsdagens løsninger. Det må skapes kultur for å tenke nytt og etterspørre nye løsninger. Man må verne om de som er innovative og ser løsninger, og som er opptatt av sosiale forbedringer, enten dette er i en privat eller i en offentlig virksomhet. Oslo kommune bør gå foran som en kommune som bevisst benytter seg av tjenester fra sosialt entreprenører.

Sosialt entreprenørskap kan foregå innen det offentlige, det private, eller i en organisasjon. Innovasjon står sentralt, men suksess blir målt i hvor stor positiv innvirkning produktet eller tjenesten har på samfunnet, ikke i profitt. Men det er viktig for en sosial entreprenør å forsøke å oppnå økonomisk bærekraft. Sosialt entreprenørskap er en viktig skaperkraft i samfunnet.

Utradisjonell tenkning gjør at mange av dem finner løsninger på utfordringer vi lenge har forsøkt å løse uten hell. Hvordan sikrer vi f.eks. jobb til mennesker som ikke er helt A4? Ta Unicus, som ansetter mennesker med diagnosen Asperger. De selger sine tjenester i et vanlig bedriftsmarked for IT-testing, og leverer en kvalitet som er over gjennomsnittet! Det blir en vinn-vinn-situasjon for alle. Gatemagasinene, som ErlikOslo, KREM, Epleslang, Forskerfabrikken, Trivselsleder, Pøbelprosjektet og Fretex er noen har funnet gode løsninger, der vi andre har lett for bare å se problemer.

Jeg synes det f.eks. er spennende når Arbeids- og velferdsdirektoratet nylig utlyst en pott på 9 millioner til sosialt entreprenørskap rettet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon i Norge.

Oslo bystyre har samtidig vedtatt at det skal legge til rette for sosial innovasjon innen egen virksomhet, såkalt «intraprenørskap». Kommunens egne ansatte har masser av gode forslag til løsninger på utfordringene de møter hver dag. Det kan være å gjøre ting på en annen og bedre måte, eller det kan være å utvikle nye produkter og tjenester. Dette handler om å ta de ansatte på alvor, og det fremmer kreativitet og skaperglede. Ved å lytte til de ansatte, gi dem tillit og stimulere til sosialt intraprenørskap skaper vi spennende arbeidsplasser i offentlig sektor, der de ansatte trives og blir. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt for kommunen og viktig for utvikling av morgendagens velferdsløsninger.

Jeg ser fram til byrådets oppfølging av den bestilling bystyret ga ved vedtaket om sosialt entreprenørskap.