Hemmelige Oslo

Jeg sloss for åpne politiske prosesser og en åpen forvaltning.

Jeg har en fortid fra en kamp for åpenhet i forsvars- og sikkerhetspolitikken. Jeg har ved flere anledninger offentliggjort informasjon den militære og politiske ledelse ønsket å hemmeligholde, ikke av hensyn til rikets sikkerhet, men fordi offentliggjøring ville synliggjøre at Norge var – og er – betydelig mersentral i NATO og USAs krigsstrategi enn det forsvarspolitikere ønsket at det norske folk skulle få vite. Jeg har derfor tilbragt svært mye tid i rettssalene, og har også tilbragt et par måneder i Oslo kretsfengsel.

Men en ting skal forsvarsledelsen ha: Bevisstheten rundt åpenheten er i dag større hos Forsvarets toppledelse enn i Oslo Rådhus. Oslo kommune er i dag en av landets mest lukkede kommuner.

Det har noen alvorlige konsekvenser, og jeg vil framheve særlig fire:

• Folk får innsyn i de demokratiske prosesser svært sent, og på et tidspunkt hvor saken reelt sett er avgjort.  Dette svekker demokratiet.
• Ansatte får munnkurv, og tør ikke ytre seg. Det betyr at den offentlige samfunnsdebatt ikke får det tilfang av faktainformasjon som ansatte i f.eks. Osloskolen, eldreomsorgen, barnevernet eller rusomsorgen kunne bidratt med.
• At fagfolk ikke tør ytre seg eller ta kontakt med folkevalgte har også som konsekvens at vi som folkevalgte får et svakere beslutningsgrunnlag, ved at faglige motforestillinger og alternativer ikke blir synlig før bystyret fatter sine vedtak.

Presse- og offentlighet hindres i den kritiske kontrollen med hvordan forvaltningen fungerer og  hvordan skattepengene brukes.  Dette svekker tilliten til kommunen.

Jeg har gjennom politiske initiativ fått på plass mange viktige vedtak som har flyttet viktige grenser her. Men så lenge vi har en politisk ledelse som egentlig reelt sett ikke ser verdien av åpenhet vil det fortsatt være nødvendig med en vaktbikkje i Oslo bystyre som sloss for åpenhet.