Digitalisering av offentlige tjenester: Dyp tverretatlig integrasjon for gode offentlige tjenester

Norge – en digital sinke» er overskriften til Heidi Arnesen Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge, i forrige uke om å få fart i digitaliseringsarbeidet i stat og kommune. Skatteetatens erfaring med effektivisering av offentlige tjenester gjennom digitale løsninger er nevnt i positivt lys. Jeg vil trekke frem a-ordningen som et banebrytende eksempel av tverretatlig integrasjon mellom Skatteetaten, Nav og SSB.

Norge er tidlig ute med en slik felles innrapportering, noe som antas å spare arbeidsgivere for 600 millioner kroner årlig, sammenlignet med tidligere rapportering gjennom fem ulike skjemaer. A-ordningen sparer trolig like mye som statens investeringer i løpet av det første året, og viser at vi kan få til etatsovergripende forenklinger, samtidig som vi reduserer skatte- og trygdesvindel. Dataene viser at rapporteringen går bra. De som skal levere, leverer; de leverer innen fristene og med få feil.

Informasjonen vi får inn er av bedre kvalitet enn før og kan brukes til flere formål, noe som bidrar til mer effektive tjenester fra det offentlige. Dette har ikke skjedd av seg selv. Prosjektet som ble lansert i januar 2015, med nye IT-løsninger, dialog med landets 220 000 arbeidsgivere og leverandører av lønns- og personalsystemer, og ikke minst en betydelig samordning mellom tre etater. Harmonisering av datasystemer og rapporteringsprosesser er den synlige og største delen av tverretatlig samarbeid. Likevel er en viktig del av arbeidet å strukturere regelverk og begrepsbruk slik at vi har felles definisjoner.

Det er nemlig langt fra en selvfølge at vanlige begrep som inntekt eller samboer, brukes eller forstås likt. Erfaringen fra a-ordningen synliggjorde at regelverket til Nav, SSB og Skatteetaten hadde flere titalls forskjellige beskrivelser av hva begrepet lønnsinntekt betyr i forskjellige paragrafer. Nav alene brukte rundt 50 definisjoner på inntekt. Tilsvarende begrepsforvirring støter man på i en rekke sammenhenger. Et så normalt fenomen som å være samboer, er ikke en enkel sak i henhold til loven. Samboerbegrepet har ulike definisjoner i forskjellige lovverk. Her er det blant annet ulike terskelverdier for hvor lenge man har bodd sammen som regulerer selve samboerbegrepet og ikke bare hvilke rettigheter det utløser.

Vi må bort fra delvis overlappende definisjoner på samme begrep til definisjoner og begreper i lovverket som betyr det samme. Dette er spesielt viktig når vi samordner offentlige tjenester. Hvordan forklarer man for folk at hver etat de møter i samme ærend, har forskjellige definisjoner?

For å lykkes med innovasjon i offentlig sektor, må harmonisering av regelverket få en tydeligere plass på den politiske dagsorden. Det er store gevinster og mye effektivisering å hente på harmonisering av eksisterende regelverk og begrepsbruk, og ved å tenke helhetlig når nytt regelverk utformes.

Det er også lett å glemme at harmonisert regelverk og begrepsbruk er ferskvare. Hvis ikke politikere, embetsverk og etater har et helhetlig perspektiv når regelverk skal endres, forvitrer snart tidligere oppnådde resultater. Men lykkes vi med å beholde det helhetlige perspektivet i videre utvikling, vil felles definisjoner etter hvert få mer autoritet, med muligheter for bedre tjenester både for enkeltpersoner og næringslivet, og et enklere regelverk i fremtiden. Utfordringen er å lede endringsprosesser med koordinert utvikling og handling.

Dette var mine budskap i forrige uke, da jeg deltok på Northern Future Forum i Reykjavik. Forumet er et toppmøte litt utenom det vanlige. Med statsministrene fra Norden, de baltiske landene og Storbritannia samt en håndfull «subject matter experts» fra hvert land som deltakere, er poenget uformelle diskusjoner, heller enn forberedte politiske innlegg og fremforhandlede kommunikéer.

Her var det altså jeg dro en kort innledning om den norske a-ordningen, og behovet for dyp integrasjon av begreper og regelverk for å lykkes med denne type prosjekter. Et budskap som førte til en god diskusjon med blant andre Cameron og Roivas. Anledningen til å diskutere denne type spørsmål med statsledere er sjelden, men kjærkommen.

Forståelse og lederskap på øverste politiske hold er nødvendig for å sikre utvikling av denne typen.

Dyp integrasjon på tvers av sektorer og nivå er hardt arbeid, både å utvikle og vedlikeholde.

«Forståelse og lederskap på øverste politiske hold er nødvendig for å sikre utvikling av denne typen»  

Hans Christian Holte er skattedirektør.