Hvorfor skal du bli mentor?

Det begynner med et problem som må løses

Vi kan stadig lese i dagspressen at ungdom har det vanskeligere og vanskeligere når de vokser opp. Vi leser om mobbing, om at unge dropper ut av skolen, at unge faller utenfor, om stadig flere psykisk syke og ensomme unge. Dette gjelder nok ikke bare unge, men de unge representerer Norges fremtid og fremtidens ledere. Derfor er dette så viktig å ta tak i. Jeg synes vi skylder dem å gi dem alle en så god start på voksenlivet som mulig.

Visste du at…

• 26 prosent av studenter føler seg ensomme, tross at de har mange mennesker rundt seg? (1)
• 1/4 unge dropper ut av skolen? (2)
• 1/10 skoleelever rapporterer å bli regelmessig mobbet?  (3)
• 15-20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. (4)

Ja, det er urovekkende tall, og det er viktig at vi tar dette innover oss. Den gode nyheten er at utfordringene i det store og hele handler om en mangel på tette og nære relasjoner. Har vi blitt et individfokusert samfunn, som har glemt hvor viktig vi er for hverandre? Det sies at bak ethvert menneske som har oppnådd suksess, står det et team av gode og nære relasjoner bak. Det kan jeg enkelt forestille meg. Vi vet at vi er avhengig av relasjoner til andre mennesker. Vi er og blir flokkdyr.

Gode rollemodeller

De aller fleste av oss har personer vi ser opp til, som vi følger for inspirasjon eller som har gjort eller fått til noe vi beundrer. Noen ganger kan vi beundre personer i seg selv, andre ganger kun noen egenskaper personen har. Det å kunne se opp til noen, gir oss noe å strekke oss etter og det gir oss også læring på vår vei. For noen er det foreldre, for andre er det venner for andre igjen er det dyktige verdensledere, politikere eller kjendiser. Det spiller egentlig ingen rolle hvem det er, men hvorfor er det egentlig viktig med mentorer og gode rollemodeller?

Derfor skal du bli mentor

1. Gi noen et forsprang: Som ung eller ny i landet kan det kanskje føles ekstra ensomt og man kan føle at man har mye å lære. Utdannelse gir noen verktøy i ryggsekken, men langt fra hele pakka. Jeg har alltid tenkt når jeg var yngre at det er merkelig at man må bli gammel før man kan dra nytte av lang erfaring og av opparbeidet kunnskap. Kan vi gi noen et forsprang på dette allerede i ung alder, så ønsker vi vel det for både de unge og for landet vårt?

2. Spill andre gode: Det er ingenting som føles så godt som å kunne spille andre gode, og gjennom å spille andre gode, spiller du deg selv god også. En mentorrelasjon handler om gjensidig utvikling og jeg vil tørre å påstå at du som mentor får vel så mye igjen som din mentee vil få.

3. Del kunnskap: I dagens samfunn med overload av informasjon, kan det være godt å ha sparringspartnere som deler nyttig informasjon innenfor sitt felt, og ofte har unge et annet perspektiv på hva som er viktig enn det kanskje du har. Det kan bli ditt fortrinn! Det hevdes også at deling er den nye konkurransen og vi vet at det eneste som det blir mer av når det deles, er kunnskap. Da er det vel ingen grunn til å ikke bare dele i vei?

4. Nettverk: Når Norge havner på toppen av statistikken over land der nettverk spiller en betydelig rolle, så er det vel bare rett og rimelig å introdusere og hjelper hverandre med å utvide hverandres nettverk. Hvorfor skal noen måtte begynne helt på scratch og helt alene i ung alder, når vi kan koble mennesker sammen og la dem starte der vi slapp. Om vi begynner på nytt for hver generasjon, kommer vi aldri fremover. Vi må løfte neste generasjon foran oss og la de ta over stafettpinnen der vi slapp.

5. Utvid din horisont: Det snakkes mye om mangfold, pride, likestilling og andre mangfoldsbegreper. Selv har jeg alltid vært opptatt av å trene min mangfoldsmuskel, men det var ikke før jeg ble mentor for en minoritetsungdom over en lengre periode at jeg innså hvor lite jeg egentlig visste, hvor snevert perspektiv jeg egentlig hadde på mangfold og hvor mye vi egentlig alle har til felles. Det var både en krevende og god periode, og det slår meg at vi i mange sammenhenger har sluttet å bruke tid på hverandre over lengre tid. Forhold kommer og går, jobber kommer og går, venner kommer og går, men vi må ikke glemme at det å bygge relasjoner krever innsats og hardt arbeid over tid. Det er heldigvis og kanskje dessverre for noen, noe som krever investering av tid.

Det funker

Når det kommer til stykket, så er det vesentlig for de aller flestes av oss at det man legger ned sin egen tid på, faktisk funker. Det hjelper ikke å bare mene at mentorskap er viktig.  Selv er jeg opptatt av å utgjøre en positiv  forskjell for andre privat, som leder og i frivillig sammenheng. Da er det greit å få stadfestet at undersøkelser viser at de som har hatt en mentor har (5):

• 55% større sannsynlighet for å ta universitetsgrad.
• 78% større sannsynlighet for å jevnlig påta seg frivillig arbeid.
• 90% er selv interessert i å bli en mentor.
• 130% større sanssynlighet for at de senere i livet går inn i en lederrolle.

Tenk at hele 90% som har hatt en mentor har et ønske om å være mentor for andre igjen i neste runde? Tenk hvor mange mentorer det blir etterhvert. Det er det vi på godt norsk kan kalle en sterk pass-it-on mentalitet. Jeg har aldri vært særlig opptatt av hjelp, men jeg har alltid latt meg inspirere av det å hjelpe til selvhjelp. Det er nettopp dette mentorskap handler om.

Lykke til i ditt mentorskap!

Referanser:

(1) Sentio-undersøkelse utført for Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO).

(2) Markussen, E. (red.) (2010). Frafall i utdanning for 16–20-åringer i Norden. Nordisk Ministerråd. TemaNord, 517.

(3) Skoleundersøkelse Olweusgruppen.

(4) Folkehelseinstituttet:https://www.fhi.no/nettpub/hin/helse-og-sykdom/psykisk-helse-hos-barn-og-unge—fo/

(5) Mentoring.org – The center for evidencebaced mentoring.