På tide med et alternativ til videregående skole?

Trygd smitter, meldte Aftenposten i forrige uke. Tidligere rapporter viser det samme, og det er vel ingen som undrer seg over at det er slik. Jo flere i nærmiljøet som er trygdet, desto høyere er akseptansen og færre er motforestillingene mot en trygdetilværelse. Og Norge ligger i verdenstoppen i trygding; særlig er det betenkelig at det er unge på varige trygdeordninger som nå øker raskest.

Men det er andre faktorer som er sterkere enn foreldrenes trygdestatus. Ifølge SSB vil en av fem med snittkarakter tre eller dårligere fra ungdomskolen være trygdemottaker 24 år gamle. For dem med karakter fem eller bedre, er det en av femti. Kunnskap og kompetanse er den enkeltfaktoren som betyr mest for om man lykkes på arbeidsmarkedet.

Og alle er enige: Kompetanse er svaret på alle utfordringer. Dersom man bare kan løfte elevers, innvandreres, arbeidstakeres kompetanse, vil alt gå bra her i landet. For tiden er det lærerne som er i skuddet. Lærerløftet er den nye regjeringens vidundermedisin mot frafall i skolen. Om det er et løft eller et løfte det er snakk om, vil vise seg etter hvert. Uansett er alle enige om at det er i møte mellom lærer og elever læringens skjer, og at en god lærer betyr mye, kanskje alt. Men etterutdanning og såkalt «faglig påfyll» for lærere er ikke noe nytt. Siden Reform 94 ble innført, har frafallet fra videregående skole ligget omtrent konstant på 30 prosent. På tross av flere «lærerløft» 6års-reform og kunnskapsløft.

Og da er tiden overmoden for å spørre om det er selve systemet det er noe galt med. Og systemet – det er ideen om at hele ungdomskullet skal føres frem til enten fagbrev eller studiekompetanse. Det viser seg altså å være nærmest umulig. Derfor har blant annet NHO foreslått «en tredje vei» ut av ungdomsskolen, et søkbart løp til en toårig praksisplass i arbeidslivet, som fører frem til et praksisbrev. Det kan enten bygges ut til et fullt fagbrev ved at den teoretiske delen tas etterpå, eller det kan danne grunnlag for en yrkeskarriere. Det er fremdeles over 20 prosent i arbeidslivet som verken har fagbrev eller høyere utdanning. Kommer man inn i arbeidslivet, går det bra med de fleste. «Tidlig erfaring med heltidsarbeid har stor betydning for å være sysselsatt som 25-åring. Har man klart å komme seg tidlig i arbeid og å bli der, øker sjansen for at man er i jobb som 25-åring også om man har sluttet i videregående eller om man bare har fullført grunnskolen.», skriver NIFU, som er Norges fremste forskningsmiljø på utdanningsfeltet.

Lektor Karl-Erik Kval har i en kronikk i VG tatt opp en annen systemfeil ved videregående skole: Den relativt slappe praksisen som finnes når det gjelder fravær og manglende engasjement på studieforberedende linjer. Hans forslag er å innføre en toårig linje som gir full studiekompetanse og normal fagkrets, men med kortere ferier og klare krav til elevene. Et interessant forslag. Sammen med et praksisbrev for de som ikke klarer eller orker mer skole etter ungdomsskolen, vil man da få et system som tar hensyn til at elever er forskjellige. Og da kan man kanskje begynne å nærme seg målet om «tilpasset opplæring» i praksis.